Fagmilitært råd: – Tilrår bevilgninger på linje med Forsvarskommisjonen

– For å realisere den gjeldende langtidsplanen for Forsvaret har vi beregnet et merbehov frem til 2028 på rundt 58 milliarder kroner, sa forsvarssjef Eirik Kristoffersen da han la frem sitt fagmilitære råd for regjeringen i dag. For å realisere rådets høyeste ambisjon må regjeringen ifølge forsvarssjefen øke bevilgningen med omtrent åtte milliarder kroner ekstra hvert år frem til og med 2031.

– Når vi ser på de økonomiske banene totalt sett, sammenlikner det Forsvarskommisjonen tilrår og det som jeg tilrår, så er summen ikke veldig ulik, sa Kristoffersen, som viste til at anbefalingen i første omgang går ut på å øke styrkingen av Forsvaret med åtte milliarder kroner hvert år fra 2025, altså med tilsammen 80 milliarder frem mot 2028.

Forskjellen er at Forsvarskommisjonen anbefaler en raskere styrking i starten, mens forsvarssjefen anbefaler en mer gradvis styrking.

Ut over dette ønsker forsvarssjefen ekstraordinære bevilgninger for å dekke anskaffelsen av den foreslåtte maritime flåtestrukturen.

REGJERINGEN MÅ ØKE
Hvis Kristoffersens forslag henger sammen med Forsvarskommisjonens forslag til styrking av Forsvaret, så kan man ikke si at den henger sammen med regjeringens anslag, som har erklært at Natos toprosentkrav skal oppfylles i 2026, ikke i 2024, som Nato-vedtaket går ut på. Regjeringens anslag mot 2026 representerer økte årlige bevilgninger på mellom tre og fire milliarder kroner.

– Behovene i Forsvaret og den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen gjør at vi trenger en langsiktig og større forpliktelse til å bygge opp forsvarsevnen, sa forsvarsminister Bjørn Arild Gram innledningsvis under dagens pressekonferanse.

Han innrømmet for det første at vi har tatt en for stor risiko med gjeldende langtidsplan og at den har betydelige mangler med hensyn til å utvikle et balansert og fremtidsrettet forsvar. Han innrømmet også at vi trenger en langsiktig og større forpliktelse for å bygge opp forsvarsevne, og at budsjettene må øke mer og raskere.

Så får vi håpe at forsvarsministeren og regjeringen tar medisinen og legger opp til en økonomisk linje som er mer i nærheten av Forsvarskommisjonens og forsvarssjefens anbefalinger.

RETTE OPP DAGENS SVAKHETER
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen er først og fremst opptatt av å rette opp dagens svakheter ved Forsvaret, og å reparere disse står for ham som prioritet nummer en i listen over utviklingen av Forsvaret fremover. Men han la også vekt på at forutsetningene har endret seg siden forrige langtidsplan ble lagt frem og at satsingen på forsvaret må øke mye og raskt..

NYE FORUTSETNINGER
Vi har fått en helt annen sikkerhetspolitisk situasjon med uforutsigbarhet og usikkerhet. Risikoen for en konflikt der Norge er involvert har økt. Nato er i ferd med å innføre et nytt planverk og en ny styrkemodell. Vi får nye, nordiske medlemmer inn i Nato. Norges og nordområdenes geopolitiske betydning har økt. Alt dette betyr ifølge forsvarssjefen at Norge må styrke forsvaret på definerte områder fremover.

Situasjonen er ikke tilfredsstillende:

– Forsvaret har i dag ikke tilstrekkelig evne til å beskytte sivile og militære mål mot lufttrusler, eller til å bekjempe mål på lange avstander. Vår evne til å opprettholde tilstedeværelse og operasjoner i våre maritime interesseområder er også for svak. Samtidig har ikke Forsvaret nok volum til å gjennomføre operasjoner over tid. Utfordringene innenfor områder som personell, innen bygg og anlegg, materiell, ammunisjon, drivstoffreserver og IKT er også store.

FEM OMRÅDER
I sitt råd til regjeringen legger forsvarssjefen opp til en styrking av Forsvaret på fem områder, oppsummert slik, og i prioritert rekkefølge:

Utbedre svakhetene ved dagens forsvar
For at det Forsvaret vi har kan oppnå tilfredsstillende operativ status, anbefales tiltak for å utbedre identifiserte svakheter. Dette betyr å få på plass tilstrekkelig kompetanse og personell, sørge for at eiendom- bygg og anlegg tilfredsstiller nødvendige krav, å øke ammunisjonsbeholdningen samt å modernisere og effektivisere IKT-sektoren.
Styrke den maritime overflatestrukturen, altså Marinen og Kystvakten.
Våre betydelige interesser i maritim sektor gjør det nødvendig å ivareta og utvikle Forsvarets evne til å operere i våre havområder. Dagens fartøyer har delvis utdaterte systemer. Forsvarssjefen vil styrke og fornye hele den maritime overflatestrukturen og redusere antall fartøystyper. I dette ligger å anskaffe fire til seks nye fregatter, inntil fire store og inntil 16 mindre såkalte standardfartøyer med modulære våpen- og sensorsystemer ombord.

Anskaffe tilstrekkelig luftvern
Våpenutviklingen gjør det mulig å ramme mål i hele Norge med kryssermissiler, ballistiske missiler og droner. Forsvaret mangler tilstrekkelig luftvern, blant annet av typen NASAM, til å beskytte militære og sivile mål. Forsvarssjefen vil derfor styrke Forsvarets eksisterende luftvern med kort og mellomlang rekkevidde, for senere å anskaffe systemer med lenger rekkevidde for beskyttelse av ballistiske missiler.

Få flere langtrekkende presisjonsvåpen, fra land, luft og vann. Vil prioritere Nord-Norge først
Forsvaret må også ha mulighet til å slå tilbake i kamp med en motstander som opererer flere typer langtrekkende våpensystemer. For å styrke evnen til å påføre en motstander tap, anbefales å øke forsvarets evne til langtrekkende presisjonsild fra land, sjø og luft. Han vil i den forbindelse starte med å etablere en fullverdig rakett artilleri bataljon i nord og en rødartilleribataljon med lang rekkevidde i Finnmark landforsvar.

Øke Forsvarets volum
Større volum er nødvendig for å gi Forsvaret større utholdenhet. Forsvarssjefen anbefaler følgende prioritering, avhengig av de tildelte økonomiske rammene: Bedre etterretning, styrke evnen til operasjoner i cyber og romdomenet, må kjøpe inn flere helikoptre, inkludert anti-ubåthelikoptre, helikoptre tilpasset spesialoperasjoner, og middels store transporthelikoptre. Videre på prioriteringslisten står flere ubåter, etablering av en mobiliserbar brigade og styrking av luftvarslingskjeden.