Når den nåværende sjef for Hæren, Eirik Kristoffersen, formelt inntar stillingen som sjef for Forsvaret, får han som forsvarssjef større ansvar enn tidligere forsvarssjefer.
I stedet for å implementere regjeringens langtidsplan gjennom det såkalte Iverksettelsesbrevet, som er et overordnet styringsdokument utarbeidet av Forsvarsdepartementet, får han nå i oppdrag å utarbeide en egen plan. Planen har fått betegnelsen «Forsvarssjefens plan» og skal inneholde hvilke tiltak Forsvaret må løse i de kommende årene.
Forsvarssjefens plan gjelder ikke bare for selve Forsvaret, men også for de fire underliggende etatene Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Forsvarsbygg (FB), Forsvarsmateriell (FMA) og til en viss grad Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).
Forsvarssjefens plan skal gjelde fra 2021 og nåværende forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen og hans etterkommer, Eirik Kristoffersen er allerede i full gang med planen.
– Jeg vil starte den, mens Eirik Kristoffersen får æren av å fullføre den, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.
I den nye ordningen vil de fire underliggende etatene utvikle sine egne planer, men det blir forsvarssjefens oppgave å sørge for å koordinere på tvers av fagmiljøene. Samtidig er det besluttet å videreutvikle investeringsprosessene gjennom å styrke den strategiske styringen av investeringsporteføljen gjennom å gi forsvarssjefen en tydeligere rolle.
I den nye langtidsplanen som nå er under behandling i Stortinget, stilles strenge krav til effektivisering. Regjeringen vil spare 500 millioner kroner årlig i kommende fireårsperiode. Forsvarssjefen har allerede sagt at han «anser en frigjøring av 2 milliarder kroner de neste fire årene til å være for ambisiøst og utfordrende til å la seg realisere».
Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret