På grunn av inflasjon og høy oljepris ligger Norge nå på 1,55 prosent av bruttonasjonalprodukt på finansiering av forsvar. Flere eksperter mener dette er farlig lavt. Blant dem er professor Janne Haaland Matlary som mener utviklingen tilsier at vi må satse på mer hær i nord og at norsk basepolitikk står for fall.

På NATOs toppmøte i Madrid som pågår denne uken, sa generalsekretæren i NATO, Jens Stoltenberg at å bruke to prosent av bruttonasjonalprodukt på forsvar ikke lenger er akseptabelt. To prosent må snarere være et gulv, ikke et tak for hvor NATO-landene må ligge, sa Stoltenberg.

Men her er statsminister Jonas Gahr Støre langt fra på linje med Stoltenberg:

– Da vi tok over i oktober i fjor lå det en langtidsplan der som sikter mot toprosentmålet i 2028. Vi har bevilget mer til Forsvaret i vårt første budsjett. Vi bevilger tre milliarder mer til å seile og fly mer og følge med mer i nord, sa statsminister Jonas Gahr Støre til Dagsnytt 18.

Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og professor II ved Forsvarets høgskole, Janne Haaland Matlary, mener dette er en farlig lav ambisjon og helt urealistisk i dagens situasjon.

Dagens Europa står overfor en situasjon der vi ikke har noe valg, ifølge professoren:

KUN TO UTGANGER AV KRIGEN
– Det er kun to utganger av krigen i Ukraina. Den ene, og beste, er at vesten støtter Ukraina nok til å vinne, dvs. at den russiske hæren slås så ettertrykkelig at den ikke kan invadere et annet land på lenge, og Ukraina/Vesten da kan bestemme betingelsene for forhandlinger. Dette er dagens plan A, som alle lederne i Europa nå er for, inklusiv Macron og Scholz etter siste omdreining på NATO-møtet nå.

Denne plan A vil ifølge Matlary redusere Putins slagkraft for fremtiden, slik at vi får en mye lettere oppgave med å avskrekke ham når krigen er over. En cost-benefit analyse tilsier at vi bør betale mye på kort sikt for de våpen Ukraina trenger nå, slik at vi kan få en mer overkommelig oppgave med å avskrekke ham etter at krigen er over.

– Om plan A ikke lykkes, er plan B en uavgjort situasjon, et slags Minsk III, der Putin fortsetter med nye eventyr, oppildnet av seier. Da vil vi virkelig måtte betale mye til Forsvaret, advarer Matlary.

ALT UNDER TO PROSENT ER FOR LITE
Alt under to prosent er for lite i dagens Europa, spesielt ved plan B, presiserer professor Matlary.

– Da må avskrekkingen av Russland med konvensjonelle styrker være en helt annen enn i dag. Og den må være reell, basert på det vi kaller «denial deterrence», «vi kan slå deg, derfor angriper du ikke».

Dagens lette modell, «punishment deterrence», «om du angriper, kommer den store onkel Sam til unnsetning» er blitt for risikabel når vi vet at Russland faktisk invaderer andre land.

– Derfor MÅ det være nok styrker utplassert i Europa, også i Finnmark, sier Haaland Matlary. Styrker som kan kjempe mot en invaderende styrke. Selvsagt vil dette koste mye mer inn i dag.

MÅ INNSTILLE OSS PÅ  ØKTE BUDSJETTER
Ifølge professor Haaland Matlary må Norge bare innstille seg på forsvarsbudsjetter langt over to prosent, jo før, jo heller. Vi har ikke noe valg lenger.

– Invasjonen av Ukraina har endret alt. Fra nå av må vi avskrekke på troverdig måte – beroligelse gir ingen mening. Avskrekkingen må også være militært helt reell før man kan forhandle om noe som helst med russerne. For ingen kan stole på Putin, uansett innholdet i avtalen sier.