Finnes det et troverdig scenario der Russland frivillig avslutter sin aggresjon mot Ukraina og trekker seg ut av landet? Neppe, ifølge generalløytnant (p) og tidligere sjef for OSSEs observatørkorps i Luhansk, Arne Bård Dalhaug.
I en analyse på nettsidene til Den norske Atlanterhavskomiteen skisserer Dalhaug hvilke alternativer Russland har dersom et nytt regime kunne tenkes frivilllig å gå med på å få en slutt på krigen.
HÅP
Ved ulike anledninger hører man vage utsagn og håp om at dette vil kunne skje, uten at det konkretiseres noe særlig hva et slikt regime kunne tenkes å være villig til å gå med på for å få en slutt på krigen, skriver Dalhaug.
For å få svar på dette må man på den ene side ta utgangspunkt i hvordan Russland vil utvikle seg fremover og hvilke krefter som vil ta over når Putin som person er historie. På den annen side må man stille spørsmål om det finnes scenarioer som tilsier at det kan skje.
Her er ikke Dalhaug spesielt optimistisk:
IMPERIALISTISK
– Utallige russiske tsarer har forlatt denne verden på forskjellige måter, og likevel har Russland frem til nå forblitt et aggressivt imperialistisk diktatur, skiver han.
Ifølge Dalhaug er det mest naturlige å legge til grunn at regimet i liten grad vil avvike fra den fremherskende imperialistiske tenkningen som har preget Russland over flere hundre år, og at russifiseringen av de områdene Russland militært har lagt under seg vil fortsette.
MEN HVA HVIS
Men sett at en arvtaker likevel skulle få som mandat raskest mulig å trekke russiske styrker ut fra alt internasjonalt anerkjent ukrainsk territorium, er det noe et nytt regime kunne tenkes å overleve?
Neppe, ifølge generalløytnanten.
– Det er bare å forestille seg det kaoset som ville oppstå i kjølvannet av en slik beslutning. Hvordan skulle dette forklares til befolkningen? Hvordan håndtere noen hundre tusen soldater som brått er tilbake i Russland? Hva ville ikke dette gjøre med persepsjonen av Russland som stormakt, regionalt og globalt?
MILITÆRT NEDERLAG
Et slikt scenario vil bare kunne inntreffe etter et katastrofalt militært nederlag i Ukraina, mener generalløytnanten.
En annen teoretsik mulighet er å trekke tilbake til «grensene» før 24. februar 2022.
– Dette ville kreve enighet fra Ukraina for å kunne stoppe krigen der, noe som neppe er mulig. Selv om Russland i et slikt scenario fortsatt okkuperer Krimhalvøya, ville likevel muligheten til regimeoverlevelse være kraftig truet, skriver Dalhaug videre.
– Og i Donbas var det som ble kalt kontaktlinjen (frontlinjen) bare en tilfeldig linje i terrenget der omfattende kamphandlinger sluttet i februar 2015. Et utfall som dette ville klart bli oppfattet som et strategisk nederlag av store dimensjoner, både innad i Russland og av omverden. Og verst av alt, Russlands selvdestruktive krig ville vært helt bortkastet. Ingen russisk leder har lyst til å forklare dette på TV i beste sendetid.
FORTSETTE SOM FØR
Den mest sannsynlige mulighet som ifølge Dalhaug står igjen, vil være å fortsette som før og håpe det beste. En ny president vil slippe å ta belastningen som følge av endring, Kreml vil ikke trenge å innrømme noe nederlag, og krigen fortsetter å underbygge «nødvendigheten» av en fortsatt brutal undertrykkelse av befolkningen.
Implisitt i en slik utvikling ligger fortsatte forsøk på offensive operasjoner for å legge mer ukrainsk land under Moskva. Resten av den russiske tilnærmingen vil være å utføre så mange missilangrep som mulig, skriver Dalhaug.
Dalhaug konkluderer med at den eneste veien til troverdig fred i Europa, og kanskje også på sikt en frigjøring av det russiske folket, går gjennom et knusende nederlag for det imperialistiske og diktatoriske Russland vi har kjent over flere hundre år.
Foto: NTB (Ukraina), Christian Bugge Hjorth (portrett Dalhaug)
