Etter hva Norges Forsvarsforening erfarer har Forsvaret allerede tatt i bruk flere årsverk enn det regjeringen har planlagt å øke med de neste årene. I langtidsplanen for Forsvaret legger regjeringen opp til en økning på 550 i perioden 2021 til 2024, mens Forsvaret allerede har økt med over 700, hvilket skulle tilsi en manko på i underkant av 200 årsverk.

Internt skal det ha vært gitt gode forklaringer på hvorfor enkelte av driftsenhetene i Forsvaret har måttet gå ut over årsverksrammene. Blant årsakene finner vi uforutsette topper knyttet til bergingen av KNM Helge Ingstad og nødvendige koronatiltak.

I praksis betyr dette at det i den langtidsplanen som nå er lagt frem, og som i disse dager diskuteres i Stortinget, i stor grad bare kompenserer for allerede realiserte årsverk, noe som igjen vil begrense muligheten til å forsterke Forsvaret på definerte områder.

IKKE FORNØYD
Store deler av opposisjonen på Stortinget har signalisert at de ikke er fornøyd med den bemanningsøkningen på 57 militære stillinger for neste år som regjeringen har lagt opp til. De har også tildels konkrete innspill til hvor bemanningen må øke.

Arbeiderpartiet er blant disse og mener bemanningsøkning er viktig, både fordi Forsvarets operative evne må styrkes, og fordi landet befinner seg i en koronakrise med mange arbeidsledige. Konkret ønsker Arbeiderpartiet å øke med 500 ansatte utover det regjeringen legger opp til for neste år. I økningen inngår forslaget om en fregattbesetning i tillegg til de vi allerede har og 100 nye ansettelser i Hæren. Ut over dette ønsker partiet å styrke bemanningen på Evenes. En økning av ansatte på 500 representerer alene en økning i budsjettet på ca. 500 millioner kroner.

Forsvarsdepartementet har opplyst gjennom Stortinget at 57 av de 550 som regjeringen planlegger å øke med over en fireårsperiode er militære stillinger som vil bli tilført det første året, altså i 2021.
– Bare 57 nye stillinger i 2021 er altfor lite, sier Arbeiderpartiets forsvarspolitiske talsperson Anniken Huitfeldt til NTB.

BRED ENIGHET
Også Senterpartiet og Fremskrittspartiet har pekt på nødvendigheten av ytterligere å øke bemanningen fra neste år. Senterpartiet går samtidig inn for en økning av Heimevernet til 45.000, mens Fremskrittspartiet ifølge Morten Wold, som sitter i Utenriks- og forsvarskomiteen, vil øke forsvarsbudsjettet med 1,49 milliarder kroner, hvorav det meste skal gå til bemanning.

OGSÅ ANDRE PRIORITERINGER
Opposisjonen på Stortinget er stort sett enig om at forsvarsbudsjettet er for lite og at prosessen med nyanskaffelser går for sent. På listen over Arbeiderpartiets prioriteringer finner vi Helikopterstøtte til Hæren, fremskynding av langtrekkende luftvern på Ørland og Evenes, og beslutninger om fartøysanskaffelser i Sjøforsvaret før 2022.

Når det gjelder fartøyanskaffelser peker Anniken Huitfeldt på at langtidsplanen bør være en helhetlig plan og da må også Sjøforsvaret være del av den.
– I forrige langtidsplan ble Hæren satt på vent, da skulle landmakten utredes på nytt. Nå gjør man det samme med Sjøforsvaret, sier Huitfeldt.