– Ukrainerne har i århundrer oppfattet seg som en egen nasjon, atskilt fra den russiske. Uten denne nasjonalfølelsen og denne stoltheten over å være ukrainere, hadde dagens kamp mot den russiske invasjonshæren neppe vært mulig.
Det er historikeren, forfatteren og journalisten Halvor Tjønn som sier dette i en samtale med Norges Forsvarsforening. Tjønn var Aftenpostens korrespondent i Moskva i tre perioder, tilsammen i 10 år, og har fulgt utviklingen fra Gorbatsjov til Putin.
I sitt nå herostratisk berømte essay fra sommeren 2021 ville Russlands president Vladimir Putin ha oss til å tro at befolkningen i Belarus, Ukraina og dagens Russland i bunn og grunn er medlemmer av den samme nasjonen som har sitt felles opphav i den østslaviske middelalderstaten Rus eller Kyiv-Rus. Derfor er det ikke grunnlag for noen egen ukrainsk statsdannelse i det 21. hundreåret, hevdet Putin.
USANT
– Noe av det Putin hevdet i sitt essay er sant, det meste er likevel usant. At Putin rett og slett unnlot å nevne viktige historiske hendelser og utviklingsforløp, bidro ikke til å heve standarden på Putins amatørhistoriske betraktninger, sier Tjønn.
Der Putin hadde rett – hvor neppe noen historiker i moderne tid vil motsi ham – er det faktum at Kyiv-Rus i middelalderen omfattet mesteparten av dagens Ukraina, mesteparten av Belarus og store deler av det som i dag er europeisk Russland, fra Finskebukta i vest og til skogene øst for byene Vladimir og Jaroslavl.
KYIV EN EUROPEISK STORBY
I denne staten lå også denne lille festningsbyen Moskva. Den dukker frem i kildene først i 1147, og var helt frem til senmiddelalderen uten noen betydning. Kyiv var på det tidspunktet en europeisk storby med katedraler, fyrstepalass og flere titusen innbyggere.
Det som skjer i 1237, er at de mongolske hordene overfaller Kyiv-Rus. By etter by blir lagt i ruiner. I desember 1240 blir Kyiv inntatt og nesten jevnet med jorden. Kyiv-Rus, som hadde eksistert siden slutten av 800-tallet, opphørte å eksistere.
– Gjennom 1400-tallet klarer herskeren i Moskva litt etter litt å samle de små østslaviske fyrstedømmene som hadde overlevd den mongolske erobringen, under sin makt, forteller Tjønn.
Under Ivan III (1462-1505) blir Moskva-staten en stormakt i det østlige Europa. Men det som i dag er Ukraina og Belarus blir liggende først under Litauen, og kommer siden til å bli behersket av det polsk-litauiske samveldet, en løs fundert adelsrepublikk.
TO HELT ULIKE SAMFUNN
På ukrainsk område gror det frem en hel rekke med kosakk-samfunn. Dette var bønder som hadde flyktet fra undertrykkelsen i Moskva-staten, men også i Polen-Litauen. På de åpne, nesten folketomme ukrainske steppene etablerte kosakkene militante krigersamfunn som ikke var underlagt noen av de omkringliggende fyrstene.
Kosakkene valgte selv sine ledere. Slik vokste det frem på ukrainsk jord fra og med 14-1500-tallet frie, uavhengige samfunn med betydelig militær slagkraft. Mens kosakkene klarte å holde fast ved et ting-basert politisk system, ble Moskva-staten styrt av én autokratisk hersker.
– Vi ser altså at det på henholdsvis ukrainsk og russisk område vokste frem to diametralt ulike samfunn, det frie kosakksamfunnet i sør og den autokratiske tsar-staten i nord. De to delene av det gamle Kyiv-Rus representerte to ulike samfunnsmodeller og to ulike sivilisasjoner, forteller Halvor Tjønn.
UNIONSTRAKTAT
Omkring 1650 kaster kosakkene under ledelse av sin høvding Bohdan Khmelnytskyj ut de polske godseierne fra det ukrainske området. Khmelnytskyj ønsket å opprette en egen ukrainsk stat, men forstår etter hvert at det vil være vanskelig å hevde seg mot de omkringliggende stormaktene.
I 1654 undertegner derfor kosakk-staten en unionstraktat med tsaren i Moskva. Kosakkene så på denne overenskomsten som en allianse, der kosakkenes stat skulle ha fullt indre selvstyre. Tsar Aleksej i Moskva så det derimot slik at kosakkene underkastet seg ham og ble hans undersåtter.
Da svenskekongen Karl XII i 1708 invaderte Russland og Ukraina, gikk kosakkhøvdingen Ivan Mazepa i allianse med svenskene. I slutten av juni 1709 vant Peter den store en knusende seier over den svensk-ukrainske hæren ved Poltava i Ukraina. Drømmen om en fri kosakkstat på ukrainsk grunn var med dette knust for overskuelig fremtid.
DRØMMEN OM UKRAINA
De neste tiårene ekspanderte det russiske imperiet, og tanken om et fritt Ukraina var nesten borte. Men i første halvdel av 1800-tallet begynte den ukrainske dikteren Taras Sjevtsjenko å ta i bruk det ukrainske språket. Det oppstår en ukrainsk litteratur, og det oppstår grupper blant de intellektuelle som drømmer om en egen ukrainsk stat. Svaret fra tsaren er å forby det ukrainske språket i litteratur, teater og i det offentlige rom. Ukraina skulle russifiseres.
Våren 1918 må Lenin-regimet i Moskva undertegne en fredsavtale med det tyske keiserriket. I kjølvannet av denne fredsavtalen oppstår det for første gang i moderne tid et uavhengig Ukraina. Men så snart kommunistene vinner borgerkrigen i Russland, innlemmer de også Ukraina i sitt imperium. Igjen er et uavhengig Ukraina bare en drøm.
DRØMMEN BLE TIL VIRKELIGHET
Men så, på slutten av 1980-tallet da sovjetlederen Mikhail Gorbatsjov gir signal om at alle i Sovjetunionen fritt kan gi uttrykk for sin mening, dukker kravet om et uavhengig Ukraina frem igjen. I en folkeavstemning den 1. desember 1991 går et overveldende flertall av ukrainerne inn for å bli en selvstendig stat.
Foto: NTB og Christian Bugge Hjorth
