I regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2016 satses det på økt situasjonsforståelse og økt operativitet i nord. Etterretningstjenesten, Orion-fly og ubåtvåpenet er områder som er høyt prioritert, men hoveddelen av økningen av budsjettet går til kampflyet F-35 som blir Forsvarets viktigste kjernekapasitet. Totalt er det en økning i forsvarsbudsjettet på 9,8 prosent.
Dette er prioriteringer som også er i tråd med forsvarssjefens militærfaglige råd som ble lagt frem 1. oktober, med fokus på økt situasjonsforståelse og operativ evne, særlig i nord. Totalt er det en økning i forsvarsbudsjettet på 9,8 prosent.
– Regjeringen tar den nye sikkerhetspolitiske situasjonen alvorlig, og følger opp sin uttalte målsetting om å styrke Forsvaret på områder som gir økt operativ evne på kort og lang sikt. En betydelig og reell styrking av Forsvaret må til for å sikre fremtidige relevante og moderne militære kapasiteter. Regjeringen prioriterer oppfølgingen av kampflyanskaffelsen og kampflybasen på Ørland. Disse utgjør en vesentlig del av bevilgningsøkningene, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide
Økt bevilgning til anskaffelse av nye kampfly med baseløsning
For å fortsette anskaffelsen av nye kampfly med baseløsning, foreslår regjeringen å bevilge 8,6 milliarder kroner i 2016, inkludert 1,1 milliarder kroner i forskyvning av utbetalinger fra 2015 til 2016. Dette er nesten en dobling av bevilgningen fra saldert budsjett 2015.
Stortinget har allerede gitt bestillingsfullmakt for totalt 22 F-35 kampfly for levering i perioden 2015–2019. I budsjettforslaget legges det opp til å anskaffe ytterligere seks fly med planlagt levering i 2020.
Deler av bevilgningen gjelder eiendom-, bygg- og anleggsvirksomhet for etablering av den nye kampflybasen på Ørland.
Vedlikeholdsløft for økt operativ evne Sjøforsvaret
Gjennom en markant styrking av vedlikeholdet av Sjøforsvarets fartøy i 2016 tas en vesentlig del av vedlikeholdsetterslepet. Regjeringen legger dermed bedre til rette for å opprettholde aktivitetsnivået i Sjøforsvaret i henhold til gjeldende langtidsplan.
Tiltaket vil bidra til sysselsetting innen verftsindustrien på Vestlandet, og er en del av regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting.
Sjøforsvaret styrkes også ved at regjeringen legger til rette for permanent stasjonering av ubåt i Nord-Norge, med to besetninger tilgjengelig for rotasjon. Dermed sikres en kontinuerlig operativ tilgjengelighet og om lag 250 seilingsdøgn årlig i nord.
Økt kapasitet og teknisk modernisering av Etterretningstjenesten
Regjeringen legger til rette for en betydelig og nødvendig satsing på Etterretningstjenesten, utover ambisjonsnivået i gjeldende langtidsplan.
Gjennom teknologisk og kapasitetsmessig modernisering skal tjenesten gjøres bedre i stand til å håndtere dagens og fremtidens utfordringer i takt med den raske teknologiske utviklingen og utviklingen av situasjons- og trusselbildet rundt og mot Norge.
Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningene med 370 millioner kroner, hvorav 250 millioner kroner er friske midler.
Økte norske bidrag til FN-operasjonen i Mali
Regjeringen er opptatt av å bidra til internasjonal fred og sikkerhet, og foreslår derfor å styrke Forsvaret med 81,8 millioner kroner for å videreføre det norske bidraget i FN-operasjonen (MINUSMA) i Mali.
Regjeringen øker forsvarsrammen for at et norsk transportflybidrag til Mali i kan operere i ti måneder fra januar 2016 og for å øke antallet stabsoffiserer. Dette er en svært etterspurt nisjekapasitet, som øker operasjonens operative evne og gir Norge et solid fotavtrykk i FN-operasjonen.
I tillegg vil Norge også videreføre driften av den norske leiren ved flyplassen i Bamako. Dette er et tiltak som gir forutsigbarehet for nære allierte og partnere.
Økt overvåking med maritime patruljefly i nordområdene
Regjeringen foreslår å styrke den maritime overvåkningen med Orion-fly med 35 millioner kroner. Dette vi sette Luftforsvaret i stand til økt overvåking i nordområdene, suverenitetshevdelse og informasjonsinnhenting ved rutinemessig overvåking av aktiviteten på og under havoverflaten i norsk territorialfarvann og tilstøtende områder.
Dette er et eksempel på Regjeringens satsing på økt aktivitet og beredskap i nordområdene, og vil gi økt evne til overvåkning, suverenitetshevdelse og informasjonsinnhenting.
Nye feltvogner til Heimevernet
Heimevernets evne til å løse sine oppdrag forbedres gjennom anskaffelse av nye feltvogner. I forslaget til statsbudsjettet for 2016, foreslår regjeringen at det godkjennes et prosjekt for anskaffelse av feltvogner til HV innenfor en kostnadsramme på 527 millioner kroner.
Anskaffelsen av omlag 360 kjøretøy og 180 tilhengere, gir mulighet for å utrangere eldre kjøretøy som ikke tilfredsstiller dagens krav til sikkerhet og miljø. Trafikksikkerheten og personellsikkerheten blir betydelig forbedret, og avgassutslipp til miljøet reduseres.
Bedre boforhold for mannskap på Ørland
Dagens kapasitet på mannskapsforlegninger på Ørland er for liten, og regjeringen foreslår å iverksette et nytt et prosjekt for å bygge en ny forlegning. Mannskapsforlegningen vil inneholde 180 nye sengeplasser i seksmannsrom med eget bad til hvert forlegningsrom.
Med den nye forlegningen vil mannskapene på Ørland få svært gode boforhold. Løsningen vil også møte behovene som kom etter at endringene i den allmenne verneplikten ble innført i år.
Forlenger rullebanen på Ørland hovedflystasjon
Rullebanen på Ørland hovedflystasjon må være lang nok til både å tilfredsstille våre egne behov knyttet til innføring og bruk av F-35 og til å møte NATOs operative krav. Rullebanen forlenges derfor fra 2 714 meter til 3 000 meter.
For at rullebanen skal ferdigstilles innen mottak av de første F-35 i september 2017, må prosjektet i første omgang finansieres nasjonalt, men Forsvarsdepartementet har, med basis i NATOs krav til en AWACS-base, iverksatt en prosess for å få finansiert deler av prosjektet gjennom NATOs investeringsprogram for sikkerhet.
Bedre boforhold for befal og vervede på Bardufoss
En ny befalsforlegning vil gi et godt og fleksibelt botilbud for befal og vervede på Bardufoss. Prosjektet omfatter tre nye bygg med til sammen 108 kvarter i Rusta leir.