Kan USA bruke våpenleveranser som Norge har betalt for, som pressmiddel overfor Ukraina? Og hvilke garantier har Norge mot at dette skjer? Nettavisen har fulgt opp Forsvarsforeningens artikler om temaet og stilt spørsmålene foreningen reiste til Forsvarsdepartementet.
Etter oppslagene om Trumps trusler mot Ukraina svarer statssekretær Andreas Flåm i Forsvarsdepartementet at Norge ikke legger begrensninger på Ukrainas bruk av våpnene. Det er greit nok, men han svarer ikke på hvilke betingelser USA kan stille for leveransene, slik Financial Times har rapportert at Trump-administrasjonen truer med å gjøre. Det er helt vesentlig for giverlandene at støtten til Ukraina kommer frem som forutsatt.
Norges Forsvarsforening har i flere artikler reist spørsmål om hvordan milliardene Norge bidrar med gjennom PURL-ordningen, blir disponert, og hvilken kontroll Norge har med amerikanske våpenleveranser som finansieres med norske penger.
TRUSLER OM Å REDUSERE USA-STØTTE
Spørsmålene har fått ny aktualitet etter at Financial Times 11. oktober meldte at Trump-administrasjonen hadde truet med å stanse våpenleveranser og etterretningsdeling dersom Ukraina fortsatte angrepene mot russiske oljeraffinerier. Ifølge avisen bygger opplysningene på europeiske tjenestemenn. Trusler om å stanse eller redusere avtalte leveranser er ikke noe giverlandene kunne ta for gitt da ordningen ble etablert, og det er alvorlig dersom våpenleveranser brukes som politisk pressmiddel.
Nettavisen fulgte opp Forsvarsforeningens artikler og uttalelser fra foreningens president, Arne Bård Dalhaug. Avisen spurte blant annet Forsvarsdepartementet om Norge kan og bør kreve garantier mot at PURL-bidragene brukes som pressmiddel overfor Ukraina.
SVARER PÅ ET ANNET SPØRSMÅL
Statssekretær Andreas Flåm svarte 14. oktober følgende på vegne av Forsvarsdepartementet:
«PURL fremholdes av Ukraina som en svært viktig støtte i landets forsvar mot Russlands invasjon. Norge plasserer ikke restriksjoner på Ukrainas bruk av militært materiell som vi har donert eller finansiert, utover det som er hjemlet i Folkeretten. Dette omfatter også donasjoner gjennom PURL.»
Han fortsetter:
«Vi har ikke mottatt amerikanske anmodninger om å endre denne linjen. Vi har heller ikke registrert andre tegn til at USA vil stille særskilte betingelser overfor Ukraina for å fortsette støtten gjennom PURL.»
Departementet bekrefter med dette at Norge ikke legger politiske begrensninger på Ukrainas bruk av våpnene, og opplyser at det ikke har mottatt amerikanske anmodninger om å endre denne politikken.
Men det er ikke det vi har spurt om.
Spørsmålet er hvilke garantier Norge har mot at USA bruker våpenleveransene som pressmiddel overfor Ukraina. Dette er et høyst aktuelt spørsmål etter opplysningene om amerikanske trusler om å holde tilbake våpen og etterretningsinformasjon.
Vi får med andre ord ikke svar på hvilke betingelser USA kan stille for å levere våpnene, eller hvilke rettigheter Norge har dersom slike betingelser blir stilt. Dette er heller ikke en særskilt norsk sak. Spørsmålet gjelder alle giverlandene, og det ville vært interessant å vite om saken har vært diskutert med våre allierte, om Forsvarsdepartementet eller Utenriksdepartementet har tatt den opp med andre myndighetert.
EUROPA BETALER – USA LEVERER
For å forklare nærmere ble PURL, Prioritised Ukraine Requirements List, etablert sommeren 2025 for å sikre Ukraina amerikanske våpen og annet militært materiell som europeiske land ikke kan levere i tilstrekkelige mengder.
Allierte og partnerland betaler for våpnene, mens NATO koordinerer ordningen. USA står for selve leveransene.
Norge er blant de største bidragsyterne. Ifølge en ukrainsk oversikt fra juli hadde Norge bidratt med 1,36 milliarder dollar, rundt en femtedel av de samlede bidragene på det tidspunktet.
Dette viser hvor store interesser Norge har i ordningen. Dersom opplysningene fra Financial Times stemmer, forsøker USA å få Ukraina til å stanse angrepene mot russiske oljeraffinerier ved å true med å holde tilbake våpen og etterretningsinformasjon.
HVILKE GARANTIER HAR NORGE?
Her er det en del spørsmål vi har grunn til å få avklart.
Kan USA ensidig stanse leveranser av våpen som Norge allerede har finansiert? Har Norge krav på at leveransene gjennomføres, eller på å få pengene tilbake dersom USA nekter å levere? Og har regjeringen vurdert behovet for ytterligere garantier etter opplysningene om amerikanske trusler?
LAGERPÅFYLLING
Norges Forsvarsforening har også reist spørsmål om bruken av PURL-midlene til å fylle opp amerikanske våpenlagre etter tidligere leveranser til Ukraina. Amerikanske tall viser at 2,3 milliarder dollar av de 4,8 milliardene USA hadde mottatt innen juni, var satt av til slik lagerpåfylling. Tallene sier imidlertid ikke om dette er i strid med betingelsene giverlandene har akseptert.




























