Norges Forsvarsforening er bekymret for at ambisjonsnivået i Forsvarets langtidsplan – Forsvarsløftet – er i ferd med å forvitre, allerede to år inn i en tolvårsperiode. I den anledning har foreningen sendt brev til Utenriks- og forsvarskomiteen, Finanskomiteen og de parlamentariske lederne på Stortinget med en klar advarsel.
Bakgrunnen er signaler fra forsvarsministeren om at Langtidsplanen er under press, blant annet som følge av at kostnadsberegninger gjort for rundt tre år siden ikke lenger har samme gyldighet. Økte priser på forsvarsmateriell og ammunisjon, samt lengre ledetider, har skapt ubalanse i gjennomføringen av planen.
På denne bakgrunn vurderer regjeringen ifølge forsvarsminister Tore O. Sandvik ulike alternativer for videre oppfølging av Langtidsplanen – å opprettholde, redusere eller øke ambisjonene. Forsvarsforeningen uttrykker bekymring for at dette kan resultere i redusert ambisjonsnivå, og advarer mot en slik utvikling.
ENSTEMMIG VEDTAK – FORPLIKTENDE BESTILLING
I brevet viser foreningen til at Stortinget enstemmig vedtok ambisjonen for Forsvaret i Forsvarsløftet, både når det gjelder volum, personell og kapasiteter. Det ble dermed vedtatt og bestilt en konkret struktur og kampkraft, ifølge foreningen.
Foreningen understreker at dette var et bevisst valg gjort av Stortinget, og at det nå er viktig å holde stø kurs i utviklingen og oppbyggingen av Forsvaret.
ENDRET GYLDIGHET
Forsvarsforeningen peker på at kostnadsberegninger som ble gjort for rundt tre år siden, ikke har samme gyldighet i dag.
Etter fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022 er ledetidene blitt lengre, og prisene på forsvarsmateriell og ammunisjon har steget kontinuerlig. Dette har vært et entydig bilde.
«SMARTE LØSNINGER» ER IKKE TILSTREKKELIG
Forsvarsforeningen har forståelse for at strukturen i Forsvaret kan måtte justeres som følge av ny kunnskap og ny teknologi. Samtidig advares det mot forestillingen om at Forsvarsløftet kan innfris gjennom såkalte smarte løsninger alene.
Foreningen viser til at krig endrer karakter, men at det fortsatt er missiler, droner, artilleri, ammunisjon og soldater som avgjør på slagmarken. Dette krever et betydelig volum av både personell, materiell og høyteknologi i alle domener for å sikre utholdenhet.
BEHOV FOR Å STYRKE – IKKE SVEKKE
Forsvarsforeningen fremholder at Norge må redusere sine strategiske sårbarheter. Det naturlige vil da heller være å styrke Forsvaret med ytterligere kapasiteter, ikke færre, og å styrke raskere – og heller ikke å skyve investeringer ut i tid.
Brevet peker videre på at NATO-landene må kunne gjøre mer selv, både for egen del og for å legge til rette for allierte forsterkninger.
—
Bildet: Norge har valgt å satse på leveranser av Type 26 fregatter, produsert i Storbritannia. Det har vært spekulert i at Norge vil redusere antallet for å få økonomien til å gå opp.
