Norges Forsvarsforening mener at det må et bredt politisk forlik til for å unngå at vi igjen kommer i en situasjon der Forsvaret blir underfinansiert. Stortinget må minst bevilge de midler langtidsplanen har lagt opp til og et betydelig løft må komme allerede i 2017, heter det i foreningens høringsuttalelse til Stortingets utenriks- og forsvarskomité.
I notatet legges det mest vekt på det økonomiske. Det vises til at forsvarssjefen i sitt råd til regjeringen la seg på en nøktern linje. Men ifølge Forsvarsforeningen er det fortsatt svakheter i forsvarsstrukturen som må løses gjennom bevilgninger, heter det.
Står på kravet om 2 prosent av BNP
– For å møte utfordringene i en situasjon som sikkerhetspolitisk og sikkerhetsmessig blir stadig mer kompleks, er det nødvendig med bevilgninger ut over det regjeringen nå har foreslått – bevilgninger ut over det som kreves for å stabilisere det forsvaret vi allerede har. Derfor støtter Norges Forsvarsforening NATOS henstilling om en økning av forsvarsbudsjettet til 2 prosent av brutto nasjonalprodukt, BNP.
– Budsjettopptrapping allerede fra 2017
Stortinget må bredt slutte seg til forslaget om at forsvarsrammen 2020 løftes til et nivå som ligger om lag 7,2 milliarder kroner over dagens nivå. Det vil være særdeles lite tillitsskapende hvis ikke en opptrapping gjenspeiles i budsjettet allerede i 2017, heter det.
Norges Forsvarsforening er bestemt på at det må et bredt politisk forlik til for å unngå igjen å komme i en situasjon der Forsvaret blir underfinansiert. – Det sier seg selv at vi kan ikke ha det slik at bare to fregatter – i en periode bare en fregatt – skal kunne seile på grunn av lav bemanning og stadig utsatt vedlikehold, heter det.
Nei til å redusere Heimevernet!
Norges Forsvarsforening ser positivt på at regjeringen vil fryse investeringer i Hæren og gjennomføre en studie av landmakten.
– Men å redusere Heimevernet allerede nå, før studien er utført i 2017, mener foreningen må være feil politikk. Stortinget må sørge for at HV ikke reduseres, skriver Norges Forsvarsforening og ber Stortinget merke seg at forsvarssjefen har dimensjonert HV kun etter militære behov. Vi trenger HV også til sivile formål, heter det.
Innsparinger kan bli vanskelig
Forsvarsforeningen mener også det er viktig å understreke at med de ekstrabevilgninger som er foreslått i den foreslåtte langtidsplanen er det også et krav om innsparinger. Blant annet skal Forsvaret redusere driftsutgiftene med 40 milliarder kroner over de kommende 20 år. Foreningen tror at dette kan bli vanskelig å oppnå i praksis. – Erfaringsmessig er det lett å bli optimistisk når slike nødvendige spareplaner legges frem. De skal også realiseres, noe som fører til nedleggelser. Men her er bare ett svar gyldig: Når et lite land som Norge skal fordele knappe midler, er det helhetshensynet som må gjelde.
Ikke redusere antall kampfly
I notatet henvises det til at en del røster hevder at for å møte krav om opprettholdelse av baser og avdelinger, vil det være opportunt å redusere antall kampfly. Dette resonnement advarer Forsvarsforeningen mot og viser til behovsanalysene som ligger til grunn for antall F-35 kampfly. Analysene viser hvilke oppgaver flyene skal kunne løse. De siste analysene, som ble gjennomført i 2015 bygger på en oppdatert trusselvurdering. Forutsetningene er at de nasjonale oppgavene i en høyintensitetssituasjon vil kreve 52 fly. Norges Forsvarsforening ser ingen grunn til å bestride disse analysene. Forsvarssjefen har ved flere anledninger understreket at antall kampfly må ligge fast. Her bør man legge avgjørende vekt på rådet fra forsvarssjefen, som tross alt har ansvaret for helheten, heter det i uttalelsen.
Kostnadsvekst og andel av statsbudsjettet
Norges Forsvarsforening uttrykker tilfredshet med at den «forsvarsspesifikke kostnadsvekst» som knytter seg til anskaffelse og drift av høyteknisk materiell nå synes politisk akseptert. Foreningen registrerer at denne er lagt inn som en «bunnplanke» i langtidsplanen, men ser med bekymring på forsvarsbudsjettets stadig synkende andel av statsbudsjettet. Dette betrakter vi som et tegn på at det er helt andre oppgaver i samfunnet enn Forsvaret som er gitt høyere prioritet, uttrykkes det i notatet.
NATO viktig for Norge
Norges Forsvarsforening understreker at for at NATO-pakten skal ha verdi må Forsvaret tilrettelegges slik at allierte kan komme til unnsetning dersom behovet melder seg. Denne erkjennelse fremstår som et grunnleggende element i forsvarssjefens militærfaglige råd, FMR. I tillegg til strategisk etterretning må Norge holde seg med et førstelinjeforsvar som skal kunne virke avskrekkende på en motstander. Ut over dette må Norge ha evnen til å motta forsterkning.
Dersom vi ikke legger disse kriteriene til grunn ved utformingen av vårt fremtidige forsvar, vil det oppstå en uheldig ubalanse. Vi vil i den forbindelse igjen presisere nødvendigheten av at det inngås et bredt forsvarspolitisk forlik, slik at disse kriteriene kan oppfylles.
