– Beredskapsarbeidet i Norge mangler sentral styring og helhet, mener Norges Forsvarsforening. Generalsekretær Knut Helge Hamre foreslo i Justiskomiteens høring om statsbudsjettet for 2026 å opprette en komite e.l. med et formelt ansvar og autoritet til å utvikle og finansiere utviklingen av sivil beredskap. Han stilte også spørsmål ved hvor mye sterkere den sivile beredskapen faktisk har blitt de siste årene, til tross for en stadig mer alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon.

BEDRE SENTRAL STYRING
Under høringen understreket generalsekretær Knut Helge Hamre at den sivile beredskapen henger etter i utviklingen. Dette til tross for at Forsvaret er godt i gang med sin langtidsplan. Han viste til at det siden 2022, da Russland startet fullskalaangrepet på Ukraina, er kommet flere andre utredninger. Til tross for dette er mange av de grunnleggende utfordringene i det sivile beredskapsarbeidet fortsatt uløst.

Hamre pekte på at beredskapstiltakene i statsbudsjettet er fordelt på en rekke departementer uten en tydelig, samlet retning. Ansvaret for å styrke den sivile beredskapen tilhører alle – men samtidig ingen, derfor er det behov for en sterkere og mer koordinert styring og finansiering – tydelig forankret i Stortinget og regjeringen.

LANGTIDSPLAN FOR SIVIL BEREDSKAP
Forsvarsforeningen mener det er på tide å få fortgang i arbeidet med en langtidsplan (LTP) for sivil beredskap, som Stortinget allerede har bedt om to ganger (i 2021 og sist i mai 2025). En slik plan bør utarbeides av et eget organ med bredde, autoritet og faglig forankring.

Generalsekretær Hamre ga også uttrykk for at det vil være bedre å få på plass en foreløpig og kanskje noe ufullstendig plan raskt, enn å vente lenge på den perfekte planen. En slik plan bør gi retning og prioriteringer for hele det sivile beredskapssystemet.

KOMMUNENE TRENGER STØTTE
Generalsekretæren minnet om at alle hendelser – kriser, naturkatastrofer eller væpnet konflikt – skjer lokalt. Derfor har kommunene en nøkkelrolle i beredskapsarbeidet. Men for kommunene er det krevende å prioritere beredskap foran andre lovpålagte tjenester, særlig der tiltakene koster penger.

En langtidsplan må derfor inneholde ordninger med direkte støtte til kommunalt beredskapsarbeid.

SAMFUNNET MÅ FUNGERE
Et annet hovedpunkt i innlegget var behovet for å trekke næringslivet tettere inn i totalforsvaret. Samfunnsfunksjonene må fungere, også i krisesituasjoner. Svaret kan være å etablere arenaer der næringslivet på ulike nivåer involveres i planlegging og gjennomføring av beredskapstiltak.

TYDELIG LEDERSKAP
Hamre ga uttrykk for at lite vil skje uten at det settes et tydelig politisk trykk på beredskapsarbeidet, og at det må få høyere prioritet i alle sektorer.

VIKTIG SIGNAL
I sitt innlegg viste Hamre til at 2026 er utpekt som «Totalforsvarsåret», og at Stortinget bør kunne benytte denne anledningen til å omdøpe Justiskomiteen til Justis- og beredskapskomiteen.

Under høringen fikk Hamre spørsmål om synet på oppbyggingen av Sivilforsvaret, organiseringen av beredskapsarbeidet og næringslivets rolle i totalforsvaret.

SIVILFORSVARET
Hamre uttrykte sterk bekymring for tempoet i oppbyggingen av Sivilforsvaret. Han viste til at Totalberedskapsmeldingen legger opp til en økning fra 8 000 til 12 000 mannskaper over åtte år, noe han mener er altfor langsomt.

Med dagens 20 sivilforsvarsdistrikter innebærer dette kun 25 nye mannskaper per distrikt i året. Han pekte på erfaringene fra Ukraina og mente Norge må tenke langt større, kanskje opp mot en tidobling av dagens styrke.

Hamre minnet om at Norge årlig har 60 000 vernepliktige og at det i prinsippet finnes et potensial på flere hundre tusen personer som kunne bidra i forsvaret og Sivilforsvaret.

TOTALFORSVARSFORUM
Når det gjelder organisering og styring av totalberedskapen, viste han til at det i dag finnes et Sentralt totalforsvarsforum ledet av DSB og Forsvaret. Dette forumet fungerer som et pragmatisk samarbeidsverktøy, men mangler juridisk status og konstitusjonell forankring.

Hamre foreslo derfor konkret å opprette et formelt organ – for eksempel en komité i et departement – som får et klart ansvar for å følge opp regjeringens arbeid med totalforsvaret. Et slikt organ vil også få tilgang til gradert informasjon og dermed kunne jobbe mer effektivt.

Til slutt i spørsmålsrunden understreket Hamre at vi trenger et sterkere og mer myndig styringsorgan som kan gi større kraft og forpliktelse i utviklingen av det sivile beredskapsarbeidet.

Her kan du laste ned det skriftlige høringsinnspillet fra Forsvarsforeningen