Norges Forsvarsforening retter skarp kritikk mot regjeringens revisjon av langtidsplanen for Forsvaret, og mener forslaget i realiteten innebærer en nedjustering av ambisjonene. Til tross for et mer alvorlig trusselbilde, peker foreningen på utsettelser, kutt og manglende satsing på kritiske kapasiteter – særlig luftvern – som tegn på at den vedtatte oppbyggingen av norsk forsvarsevne svekkes snarere enn styrkes.

Norges Forsvarsforening (NFF) har levert sitt innspill til Stortingets høring om regjeringens revisjon av langtidsplanen for forsvarssektoren, Prop. 68 S (2025–2026). Høringen fant sted i dag, og innspillet er foreningens svar på det regjeringen omtaler som en «re-balansering» av Forsvarsløftet, fremlagt før påske.

Last ned hele innspillet fra Forsvarsforeningen her

ALTFOR FORSIKTIG FRA REGJERINGENS SIDE
Utgangspunktet for foreningens vurdering er regjeringens egen beskrivelse av et skjerpet trusselbilde, der Russland på sikt kan bli i stand til å føre krig mot ett eller flere NATO-land.

NFF mener på sin side at denne beskrivelsen er for forsiktig.

Foreningen viser til at Russland fortsatt fører en offensiv krig i Ukraina uten tegn til politisk nedskalering, samtidig som den hybride krigføringen mot Europa er trappet opp. I tillegg trekkes det frem økt usikkerhet knyttet til USAs rolle, en pågående konflikt mellom USA og Iran med globale ringvirkninger, og et Kina som øker sitt press i Asia.

FØLGER IKKE OPP EGNE AMBISJONER
På denne bakgrunnen fremstår det, ifølge NFF, som vanskelig å forstå at regjeringens forslag ikke innebærer en tydeligere styrking og fremskynding av oppbyggingen av Forsvaret.

Regjeringen fastholder i proposisjonen de overordnede prioriteringene fra Forsvarsløftet: Bedre situasjonsforståelse, fornyelse av Sjøforsvaret, styrking av luftvernet og økt kapasitet i Hæren og Heimevernet. Forsvarsforeningen peker imidlertid på at disse prioriteringene i liten grad lar seg gjenfinne i de konkrete tiltakene som foreslås.

DEFENSIVT – ALVORLIGE MANGLER
Blant forholdene som trekkes frem er kutt i anskaffelsen av langtrekkende droner, som svekker evnen til situasjonsforståelse, og en uavklart utvikling av Sjøforsvarets fremtidige fartøysstruktur. Videre vises det til at anskaffelsen av langtrekkende luftvern mot ballistiske missiler utsettes, og at sentrale deler av oppbyggingen av Hæren skyves ut i tid, herunder etableringen av nye brigadestrukturer. Også Heimevernets øvingsaktivitet reduseres.

Foreningen retter særlig oppmerksomhet mot luftvernssituasjonen. I dag står store deler av norsk territorium, inkludert kritisk infrastruktur og byer, uten luftverndekning. Dette gjelder både kort-, middels- og langtrekkende systemer, med mindre militære avdelinger er utplassert i nærheten. NFF understreker at norsk kraftforsyning samt olje- og gassinstallasjoner utgjør strategiske ressurser, både nasjonalt og for Europa, og dermed også potensielle mål.

Når det gjelder de økonomiske rammene, viser foreningen til at regjeringen foreslår en økning på 115 milliarder kroner. Samtidig pekte Forsvarets forskningsinstitutt ved inngangen til 2025 på et betydelig finansieringsgap, og kostnadsveksten på materiell og ammunisjon har fortsatt. NFF fremholder at det er krevende å ettergå de økonomiske forutsetningene i proposisjonen, og merker seg også at den oppdaterte forsvarsanalysen fra FFI ikke er offentliggjort.

SVEKKET KAMPKRAFT
Etter foreningens vurdering er det derfor vanskelig å se at de foreslåtte midlene er tilstrekkelige til å opprettholde den kampkraften Stortinget tidligere har lagt til grunn. Utsettelser og reduksjoner i investeringer fremstår i stedet som tilpasninger til en ramme som ikke fullt ut dekker de opprinnelige ambisjonene.

NFF viser til at Stortinget gjennom behandlingen av Forsvarsløftet vedtok et bestemt ambisjonsnivå for Forsvaret. I den foreliggende proposisjonen er rammene riktignok økt, men når sentrale kapasiteter utsettes eller reduseres, innebærer det samlet sett en lavere operativ effekt enn det som tidligere ble lagt til grunn.

Foreningen peker samtidig på at den sikkerhetspolitiske utviklingen går i en mer krevende retning, og at dette tilsier en annen prioritering enn den som nå foreslås. I sitt innspill legger NFF derfor vekt på behovet for å fremskynde oppbyggingen av forsvarssektoren, og særlig på betydningen av å redusere sårbarheten knyttet til manglende luftverndekning over Norge.

—

Foto (NTB): Det regjeringen har levert  styrker ikke Forsvaret, men svekker tvert imot kampkraften ifølge Norges Forsvarsforening. Særlig bekymringsfull er manglende satsing på luftvern.