– Forsvarskommisjonen har ansvarliggjort sittende politikere i alle partier ved å foreslå et bredt partipolitisk forlik på Stortinget, sier generalsekretær i Den norske atlanterhavskomité Kate Hansen Bundt. Kommisjonen har forstått alvoret og omfanget av den sikkerhetspolitiske krisen vi – og verden – befinner oss i. Det krever handling umiddelbart, sier generalsekretæren.

Et forlik er et godt grep og vil vil binde våre folkevalgte til en robust og langsiktig finansiering og forsvarsplanlegging over mange valgperioder, ifølge Hansen Bundt. Hun synes kommisjonen tar en elegant sving utenom prosentmålene når den kort og godt spør: Hva slags forsvarsevne trenger Norge, gitt den sikkerhetspolitiske situasjonen?

ENORME EKSTRAINNTEKTER
– Svaret er overbevisende argumentert for og fullt finansierbart for et land som har hatt enorme ekstrainntekter, sier Hansen Bundt og viser til økt gassalg til Europa, grunnet krigen i Ukraina. Krigen har økt vår betydning for Europas energisikkerhet og gjort oss og vår maritime infrastruktur mer sårbar, understreker Hansen Bundt.

UTFORDRENDE
I sin kommentar til rapporten sier pensjonert generalløytnant Arne Bård Dalhaug at kommisjonen, og lederen Knut Storberget, har beskrevet en utfordrende global sikkerhetssituasjon der blant annet Kinas rolle i Euro-Atlantisk sikkerhet tydeliggjøres. Det gjelder også FNs manglende muligheter til å foreta seg noe særlig grunnet russisk og kinesisk rett til veto i Sikkerhetsrådet.

Han mener kommisjonen har lagt opp til en budsjettbane som kan trygge Norges sikkerhet i betydelig grad.

– Bevilgninger i den størrelsesorden kommisjonen forerslår vil bekrefte Norge som en seriøs alliert i NATO, sier generalløytnanten.

Pensjonert generalløytnant Arne Bård Dalhaug mener Forsvarskommisjonens foreslåtte budsjettbane vil bidra til å trygge Norges sikkerhet

– Forsvarskommisjonen har tatt utgangspunkt i hva Norge faktisk trenger av forsvar, gitt at vi grenser til et aggressivt, totalitært og uforutsigbart Russland. Det foreslås at budsjettet straks økes med 30 milliarder kroner, noe som når NATOs krav om to prosent av bruttonasjonalprodukt til forsvarsformål. Videre ytterligere 40 milliarder per år i ekstrabevilgninger over 10 år. Og avslutningsvis en permanent budsjettøkning med 10 milliarder når 10 års-perioden med ekstrabevilgninger er over.

Selvsagt er dette mye penger, sier Dalhaug, men Storberget påpekte at det er langt mindre enn de ekstrainntektene Norge har fått fra olje og gass den siste tiden.

2026 FOR SENT
Dalhaug er forøvrig kritisk til den måten regjeringen har taklet toprosentmålet. Han mener regjeringen bør fjerne den flaue pressekonferansen 2. mai fra nettsidene sine omkring ambisjonen om å nå NATOs toprosentmål først i 2026, fire år etter at Putin gjeninnførte storkrigen som politisk virkemiddel i Europa.

– Norge trenger avgjort å bygge opp et forsvar som bidrar til å avskrekke videre krigseventyr fra Russlands side og som inngir respekt blant våre allierte. Forsvarskommisjonens rapport viser at dette helt klart ligger innenfor rekkevidde. Det er bare for regjeringen å sette i gang, sier Dalhaug.

I en tidligere uttalelse til Norges Forsvarsforening viser generalløytnanten til at toprosentmålet bare er bunnplanken, en størrelse som må betraktes som et minimum for hva som kreves av finansiering av forsvaret i dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Han tror heller ikke regjeringens toprosentutspill er egnet til å skape noen entusiasme hverken her hjemme eller blant våre alliete i Nato.

POSITIV TIL KRAVET OM FORLIK
Hårek Elvenes, som er forsvarspolitisk talsperson for Høyre er positiv til kravet om at regjeringen nå må invitere til et bredt partiopolitisk forlik. Også han har merket seg gapet mellom regjeringens og kommisjonens forslag. Han mener NOrge har et godt utgangspunkt for for en videre styrkning av Forsvaret.

– En styrking av Forsvaret er helt nødvendig for å ivareta fundamentale nasjonale interesser. Regjeringen må nå invitere til et bredt politisk forlik om den videre satsingen på Forsvaret, sier han til Norges Forsvarsforening, sier Elvenes til Norges Forsvarsforening.

Han understreker viktigheten av å tenke langsiktig og helhetlig fremover.

Elvenes merker seg ellers at kommisjonen omtaler mange av de utfordringer Høyre på forhånd har signalisert, blant annet nødvendig styrking av Sjøforsvaret, luftvern og en forsvarsstruktur med bedre utholdenhet.

ETTERLYSER KRISEFORSTÅELSE
Generalsekretær Knut Helge Hamre i Norges Forsvarsforening mener også det haster:

-– Så lenge det pyntes på forsvarsbudsjettet er fortsatt det viktigste å få det forsvaret vi har til å virke; skape utholdenhet og seighet gjennom bemanning, oppbygging av lager og tilstrekkelig EBA, sier Hamre.

Ifølge Hamre virker det som om det har manglet kriseforståelse i regjeringen som synes å ha agert akkurat så mye omgivelsene forventer – ikke med mer. Også han forventer  at regjeringens raskt vil komme på banen og invitere til et forsvarspolitisk forlik.