Arbeidet med langtidsplanen for Forsvaret frem mot 2020 går tråere enn trått. Grunnen er at forsvarsminister Ine Eriksen Søreide har møtt veggen hos finansminister Siv Jensen og statsminister Erna Solberg.

Det er ikke penger til de ambisjoner som statsråden mener er nødvendig for Forsvaret. Nå letes det febrilsk etter muligheter for retrett, heter det i en artikkel i Dagens Næringsliv, som er som er forfattet av kommentator Sverre Strandhagen.

Startpunktet var Forsvarssjefens fagmilitære råd om «et nøkternt forsvar» fra i høst. Der ble merbehovet beregnet til 175 milliarder kroner over 20 år. Det skulle sikre nødvendige investeringer i kampfly, ubåter, modernisert hær, bedre etterretning, men også gi Forsvaret sunn økonomi.

Den første reaksjonen i Forsvarsdepartementet var at rådet var for nøkternt og ikke tok hensyn til for eksempel behovet for fornyelse av overvåkningskapasiteten i nord. Forsvarsministerens første forslag i regjeringen la derfor, ifølge DNs kilder, rundt 30 milliarder ekstra på de 175 milliardene. Det gikk ikke så bra.

I følge DNs kilder var beskjeden å komme tilbake med mer edruelige forslag. To nye forslag ble så presentert. Det ene på 110 milliarder med redusert antall kampfly, hvor ubåter er tatt ut og hæren nedbygd, og ett på 140 milliarder der fly og ubåter er inne, men med fortsatt nedbygd hær.

Nå jobbes det med nok et forslag, skriver Strandhagen. Dette skal behandles i regjeringen om noen uker. Alternativet kan ende med at planen kappes ned til 80–100 milliarder kroner, eller rundt halvparten av det forsvarssjefen har foreslått.

Det betyr i så fall en kraftig retrett for en statsråd som har snakket om hvor viktig Forsvaret er i en ny og alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon, skriver kommentatoren.

To viktige forhold har snudd opp ned på situasjonen. Det ene er flyktning- og migrasjonskrisen. Det andre er fallet i oljeprisen. Regnestykkene går rett og slett ikke lenger opp. I tillegg må det spørres om statsråden har feilvurdert hva som er mulig å oppnå i egen regjering.

Nok en gang fristes politikerne til å skyve på problemene. Det kan tenkes, ifølge DNs kilder, et kompromiss der Forsvaret får et flatt budsjettløft. Stortinget har allerede bestemt at nye kampfly skal finansieres gjennom en årlig tilleggsbevilgning i perioden anskaffelsen pågår. Det kan tenkes at denne midlertidige tilleggsbevilgningen gjøres om til et permanent høyere budsjettnivå for Forsvaret. På papiret vil dette se pent ut. Kritikere vil mene at en slik flat budsjettløsning ikke løser Forsvarets problem med en særegen kostnadsutvikling. Å rette opp ubalansen mellom vedtatt struktur og finansiering blir vanskelig, fordi kostnadsveksten vil innhente den flate budsjettøkningen i løpet av få år.Ine Eriksen Søreide har holdt en høy profil i disse spørsmålene og er den forsvarsministeren som klarest har gitt løfter om å gjøre noe med problemet. Forventningene i Forsvaret har vært høye. Nå kan kravet om balanse bli skjøvet ut i tid for å prioritere kortsiktig operativ evne, økt beredskap og noen investeringer som er akutte. Det betyr å ta mer risiko for at feilinvesteringer og ubehagelige regninger kommer senere.

Det andre store spørsmålet er; hvor skal det skjæres ned. Det er allerede en kamp på gang mellom forsvarsgrenene. Hæren er i særlig grad bekymret fordi den frykter å bli rammet hardest, skriver avisen.

Strammere budsjettplaner gir dessuten en ny omdreining i debatten om hva som er et balansert forsvar. Jo mindre forsvar, jo større del av ressursene tar de nye F-35 kampflyene. Både hos forsvarssjef og forsvarsminister har 52 kampfly hittil hatt høyeste prioritet, dernest kommer nye ubåter. Særlig hæren er kritisk til prioritering av fly på bekostning av hærstyrker. Stortinget har vedtatt at kampflyene skal ivareta et sett av oppgaver. Interne analyser i Forsvaret viser at hvis antallet reduseres med seks fly – fra 52 til 46 – vil det bety at vedtatte ambisjoner ikke ivaretas. Skal regjeringen ønske å kjøpe færre fly, må den derfor legge saken frem for Stortinget, avslutter Stranhagen sin artikkel.