Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen la i sitt årlige nyttårsforedrag i Oslo Militære Samfund vekt på hva utviklingen og bruken av ny teknologi vil gi av nye muligheter i militær sammenheng. Han presiserte samtidig at teknologien ikke bare gir nye muligheter, men også nye sårbarheter.

-Et sentralt poeng i dagens bilde er at sivil, og ikke militær, teknologi nå er ledende – og den er ikke forbeholdt Vesten alene, sa forsvarsministeren. Dermed ser vi at stadig flere land tar i bruk ny teknologi i militære operasjoner – og at det finnes flere virkemidler tilgjengelig. Løsninger vi ikke en gang drømte om for bare 10-15 år siden er blitt dagligdagse, sa han.

ROMBASERTE TJENESTER
Et eksempel på ny teknolog er rombaserte tjenester. Regjeringens romstrategi skal gjøre Norge til en ledende romnasjon i Arktis ifølge Bakke-Jensen.

Norsk romvirksomhet skjer i hovedsak i sivil regi, men har stor betydning også for militær anvendelse. I 2017 ble det etablert et Program Space i Forsvarsdepartementet, for å ivareta sektorens satsing på romvirksomhet. Det er et økende problem at Arktis ikke har bredbånd. Vi deltar derfor i et tverrdepartementalt prosjekt for å skaffe bredbånd i Arktis. Planen er å skyte opp satellitter i bane over polene, som skal gi bredbåndsdekning for sivile og militære, helt opp til Nordpolen. Det vil være en tjeneste av stor betydning både for Norge og for våre allierte, sa Bakke-Jensen.

Norges beliggenhet langt mot nord gjør at satellitter i bane ved ekvator gir liten dekning, mens satellitter i polar bane på sin side gir suverent god dekning over norske områder og nærområder, sa han.

– Norge har skutt opp fire slike satellitter til nå. Tre satellitter er planlagt skutt opp de neste årene, og flere kan komme til, sa Bakke-Jensen.

REPRESENTERER OGSÅ NYE TRUSLER
Men kommunikasjons- og informasjonsteknologi åpner også for nye sårbarheter. Det er grovt sett fire typer digitale trusler:

  1. Etterretning.
  2. Sabotasje.
  3. Påvirkning.
  4. Og kriminalitet.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste har de senere årene fremhevet digitale etterretningsoperasjoner fra fremmede stater som en av de største truslene vi står overfor i det digitale rom. Grensene mellom de forskjellige truslene er flytende. Det kan være vanskelig å finne ut hvem som står bak et angrep, og hva hensikten er. Det kan være uklart om det er kriminalitet, sikkerhetspolitiske formål eller om man står overfor en militær operasjon.

Regjeringen har tatt disse sektorovergripende utfordringene på alvor, sa Bakke-Jensen. Han viste i denne forbindelse til den nye sikkerhetsloven som er fremmet for Stortinget. Vi må arbeide på tvers av sektorer for å kunne møte utfordringene, sa forsvarsministeren.

NYE DOMENER GIR NYE MULIGHETER
Når det gjelder den rene militære anvendelsen av ny teknologi, vektla  Bakke-Jensen de muligheter som ligger i samhandling internt i Forsvaret. Fra før har vi domenene Land, Sjø og Luft. De siste årene har Cyber og verdensrommet, eller space, kommet til som egne domener. De fagmilitære snakker om multi-domene-operasjoner. Dette er nytt, og under stadig utvikling.  Offiserer, spesialister og soldater med ekspertise i ett domene, må i økende grad ta hensyn til alle de andre domenene også.

Men med multi-domene-tankegangen kommer det flere funksjoner enn det som tradisjonelt har vært det fellesoperative, og flere av dem er mer sivile.  Som for eksempel cyber og space.

KREVER TVERRSEKTORIELL TENKNING
Nå må vi utarbeide planer, konsepter og doktriner for operasjoner i alle domener – i en norsk kontekst, sa Bakke-Jenssen.

-Multi-domene utvider krigen både innenfor og utenfor de tradisjonelle militære sfærer på en annen måte enn tidligere. Det kan også føre til overlapping med sivile kapasiteter, som må avklares når det gjelder det folkerettslige.

Og da kan man se på multi-domene som en moderne måte å tenke totalforsvar på: Politisk, strategisk og tverrsektorielt, sa forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

SAMSVAR MELLOM AMBISJONER OG BEVILGNINGER
I sitt foredrag var også forsvarsministeren innom finansieringen av Forsvaret.

-Forsvarsbudsjettet har økt med om lag 30 % siden 2013. Fra ca. 43 mrd. til 55 mrd. i 2018. Jeg er uenig med de som ikke ser noen satsing, sa han. Vi har snudd trenden med nedbygging av Forsvaret. Og vi skal fortsette å styrke Forsvaret. Vi investerer stort i kapasiteter tilpasset vår rolle i alliansen.

-Store investeringer og strukturendringer medfører lange og kompliserte prosesser – også politiske. Stortinget orienteres løpende om utviklingen, og langtidsplanen følges opp med bevilgninger og føringer underveis i planperioden. Slik kan Stortinget ha tillit til at langtidsplanene gjennomføres. Vi må sørge for at gapet mellom ambisjoner og bevilgninger ikke vokser og blir uhåndterlig nok en gang.

– Det betyr at vi må stå i gjennomføringen også av de vanskelige beslutningene. Det betyr også at endringer underveis må ledsages av tilstrekkelige bevilgninger eller tydelige prioriteringer, sa forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Foto: Christian Bugge Hjorth