Et nytt forsvarsopprør sprer seg nå i Høyre. Flertallet av Høyres fylkeslag vil forplikte Erna Solberg og regjeringen til å øke forsvarsbudsjettet til to prosent av BNP innen 2024.

10 av 18 fylkeslag er ikke fornøyd med forslaget fra Høyres programkomite, som sier at NATOs mål om å bruke to prosent av landets BNP på forsvar skal være «en langsiktig ambisjon».

– Det er en utålmodighet i partiet for å få Forsvaret opp til det nivået der det bør være, i en mer utrygg verden. Vi ønsker at Norge skal innfri NATOs felles mål innen 2024, sier Hårek Elvenes, stortingsrepresentant og leder i Akershus Høyre, til VG.

Akershus Høyre har fremmet et endringsforslag til Høyre-landsmøtets behandling av programmet, og krever at dette målet skal spikres:

– Vi vil endre formuleringen om en «langsiktig ambisjon», til to prosent av BNP «innen 2024», sier Elvenes.

Oslo Høyre har sendt inn et lignende endringsforslag, hvor det heter at målet skal nås «senest innen 2024».

– At mange fylkesforeninger har fremmet lignende forslag, viser hvor tydelig Høyre er som forsvarsparti, og hvor viktig NATO-medlemskapet er for Norge. Vi skal være et land som gjør vår del i denne alliansen, sier Stefan Heggelund, som har ledet Oslo Høyres arbeid med programutkastet.

Også Senior-Høyre avviser at det holder å slå fast målet som en langsiktig ambisjon. Seniorene har åtte delegater på landsmøtet,

– Bakgrunnen er den utryggheten vi ser i verden, men også den turbulensen og utålmodigheten som president Trump nå gir uttrykk for, og som er gjentatt av NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, sier Sverre Mauritzen, leder i Senior-Høyre, til avisen.

Statssekretær Sigbjørn Aanes (H) sier at hun ikke vil kommentere ulike forslag til Høyres landsmøte, før landsmøtet.

Et lignende forsvarsopprør foran Høyre-landsmøtet i 2016, endte med et enstemmig vedtak der landsmøtet slo fast at målet om to prosent av BNP skulle være Høyres «langsiktige mål».

Forslagene som årets landsmøte skal ta stilling til, er dermed en omkamp om fjorårets forsvars-kompromiss i Høyre.

På NATOs utenriksministermøte i Brussel i februar kom USAs nye forsvarsminister James Mattis, på vegne av president Donald Trump, med en dårlig skjult trussel om forsvarskutt dersom NATOs europeiske medlemsland ikke yter mer felles forsvar.

– Vi må ta det Trump sier på alvor. USA er Norges viktigste allierte. Når de sender så tydelige signaler, må vi ta det inn over oss, sier Hårek Elvenes.

Etter å ha hørt Trumps visepresident Mike Pence gjenta budskapet i München noen dager senere, sa Erna Solberg til VG at langtidsplanen for Forsvaret og forsvarsforliket mellom regjeringspartiene og Ap gjelder, og at planen oppfyller NATOs felles vedtak fra Cardiff:

«Det er ikke lagt opp til nye økonomiske uttellinger. Dette er en ekstremt stor opptrapping, som vi får ros for internasjonalt», sa Solberg.

Høyre vil sette beredskap og sikkerhet som en av fire hovedsaker foran stortingsvalget til høsten. Det forplikter, mener fylkesleder Hårek Elvenes i Akershus:

– Når forsvar og beredskap blir et av hovedbudskapene i valgkampen, er det naturlig at forsvarsbudsjettet må økes til det nivået som Norge har forpliktet seg til i NATO, sier Elvenes.

– Langtidsplanen tar oss i riktig retning og innebærer store investeringer i nye kapasiteter, slik NATO oppfordrer til. Forsvarsministeren fortjener intet annet enn honnør for planene. Men forslaget fra Oslo Høyre viser Høyres sterke forankring som forsvarsparti, og de tydelige ambisjonene vi har fremover, sier Stefan Heggelund i Oslo Høyre.

I tillegg til Oslo og Akershus, har også fylkeslagene i Vest-Agder, Aust-Agder, Oppland, Telemark, Trøndelag, Troms, Rogaland og Hordaland levert endringsforslag til formuleringen om at to prosent er en «langsiktig ambisjon».

Foto: Edvin Wiggen, Forsvaret