Det er i dag hundre år siden polfareren, oppdageren, diplomaten og vitenskapsmannen Fridtjof Nansen ble tildelt Nobels fredspris for sin internasjonale innsats for flyktningene etter første verdenskrig. Nansen var president i Norges Forsvarsforening fra 1915 til 1930. Han innførte valgspråket «Forsvarssak er fredssak», et valgspråk foreningen bruker den dag i dag.

Det var mens Nansen var president i Norges Forsvarsforening, nærmere bestemt i 1915, at han ble unevnt til Folkeforbundets første høykommissær for flyktninger.

Det var først og fremst på grunn av hans arbeid for flyktningene og repatriering av krigsfanger etter første verdenskrig at Fridtjof Nansen ble tildelt Nobels fredspris i 1922.

I løpet av kort tid ble 427.886 fanger fra 26 land skysset til sine hjemland. Som en del av arbeidet for flyktningene innførte han også Nansenpasset til statsløse flyktninger, et pass som ble anerkjent av de fleste land.

Artikkelen fortsetter etter bildet…


Nansenpasset

Nødhjelp til den russiske befolkningen
Nansen spilte en viktig rolle i arbeidet for å bringe nødhjelp til den russiske befolkningen som var rammet av hungersnød etter borgerkrigen i landet. Mer enn fem millioner mennesker var rammet av sykdom og sult som en følge av tørke i landet. Vestmaktene hadde da innført en blokade rettet mot det revolusjonære regimet.

Folkemordet på armenerne
Han spilte også en viktig rolle i årene 2015 til 2016 da en million armenere ble drept i det som nå er Tyrkia. Tyrkiske nasjonalister hadde utpekt armenerne som syndebukker. De påsto at armenerne i den pågående verdenskrigen hadde alliert seg med erkefienden Russland i øst og med Storbritannia og Frankrike under invasjonen sør i Tyrkia.

Folkemordet på armenerne førte til at store deler av den armenske befolkningen ble fordrevet. Fridtjof Nansen engasjerte seg utover i 1920-årene særlig med å skaffe hjelp til de armenske flyktningene.

Brukte fredsprisen på flyktninger
Det meste av pengene Nansen fikk med fredsprisen i 1922 brukte han på greske bosettinger for flyktninger i Trakia og til to jordbruksstasjoner i Sovjetunionen, én i Ukraina og én ved Volga. Noe ble reservert til flyktninghjelpen til statsløse flyktninger. Det som var igjen av disse ble etter Nansens død overført til et fond med samme formål.

Nansens nobelforedrag den gang synes fortsatt aktuelt. Den gang som nå var det ikke ord det skortet på, men handling!

«…..har en først sett all nøden på nært hold rundt om i vårt vanstyrte Europa, gjennomlevet litt av de uendelige lidelser, da må en vel føle, at det er ikke lenger programmer, ikke mer papir, ikke lenger ord, verden trenger. Det er handling, iherdig og møysommelig arbeid, som må begynne nedenfra for å bygge verden opp på ny.»

Hvis du vil vite mer om Fridtjof Nansens hjelpearbeid og engasjement for Russland og Ukraina spesielt kan du oppsøke disse sidene.