Generalsekretær Knut Helge Hamre i Norges Forsvarsforening godtar hverken premisset om at det nordiske samarbeidet skal ses på som en innsparingsmulighet, eller premisset om at det ikke er behov for å øke bevilgningene til det fremtidige norske forsvaret.

Lederen for Forsvarskommisjonens uttalelse til Dagsrevyen tidligere denne måneden, om at et nært, nordisk forsvarssamarbeid kan bidra til å redusere kostnadene med å utvikle det fremtidige norske forsvaret, fikk forsker og oberst Håvard Klevberg til å reagere. I en artikkel i Dagens Næringsliv advarer han mot å tematisere det nordiske forsvarssamarbeidet som en innsparingsmulighet.

Nå følger den nest øverste lederen i Forsvaret, Elisabeth Natvig opp og erklærer at hun ikke tror på økte norske forsvarsbevilgninger ut over det som allerede er lovet i langtidsplanen for sektoren, vel åtte milliarder mer i 2024 enn i 2020.

Hvis dette er riktig, vil det få store konsekvenser for fremtidige anskaffelser. Da er det også riktig det lederen for Forsvarskommisjonen, Knut Storberget i praksis sier, at nordisk samarbeid på forsvarssektoren er uunngåelig.

I seg selv er Storbergets uttalelse interessant, fordi det betyr at dersom Sverige og Finland ikke søkte medlemskap i Nato – og vi ikke samarbeidet med de øvrige nordiske landene – så ville fremtiden for det norske forsvaret se relativt dyster ut. Det indikerer antakelig også at heller ikke Storberget har noen utpreget tro på at norske politikere vil være villig til å møte økte kostnader til utstyr, personell og kompetanse.

GODTAR IKKE PREMISSENE
Generalsekretær Knut Helge Hamre i Norges Forsvarsforening godtar hverken premisset om at det nordiske samarbeidet skal ses på som en innsparingsmulighet, eller premisset at det ikke er behov for å øke bevilgningene til det fremtidige norske forsvaret:

– Nye medlemmer i NATO bør ikke primært handle om at det skal investeres mindre i det norske Forsvaret. Det handler tvert imot om å møte en åpenbar økt trussel fra et aggressivt Russland, sier Hamre.

Selv om han tror det nordiske samarbeidet vil skape en rekke nye muligheter, er han ikke av den oppfatning at de enkelte forsvarene i Norden vil endres radikalt på kort eller mellomlang sikt, eller føre til at landene blir tildelt ansvaret for hvert sitt domene, slik blant andre Storberget har antydet.

– Det viktigste som vil foregå er en total og helhetlig revurdering av NATOs forsvarsplaner for den nordlige regionen, og hvor de nasjonale planene må utvikles parallelt. Først med de kapasiteter som landene faktisk besitter, dernest gjennom en utvikling og investering i de kapasiteter som totalt vil kunne møte de sikkerhetspolitiske utfordringer som legges til grunn. De nordiske landene må enes om disse investeringene, fastslår Hamre.

UTGANGSPUNKTET ER BASENE PÅ KOLA
En annen ting er at den nordiske dimensjonen ikke må isoleres fra NATO og viktige aktører i våre områder, som USA, Storbritannia, Tyskland, Frankrike og kanskje Polen.

– Selv om den nordiske dimensjonen er interessant må vi heller ikke glemme at utgangspunktet for NATOs og spesielt USAs store interesse for Nordområdene er Russlands baser på Kola med de kjernefysiske kapasitetene og seilingsledene ut i Atlanterhavet og mot Arktis. I Østersjøområdet har det i stor grad handlet om problemstillingen rundt forsvar av de baltiske landene, sier generalsekretær Hamre.

ULIKE FORESTILLINGER
I den senere tid er det presentert en rekke forestillinger om hva det betyr at Norge får Sverige og Finland som partnere i alliansen. Hvilke muligheter det byr på avhenger av hvem du spør.

De fleste er enig i at hvis vi tar utgangspunkt i det sikkerhetspolitiske så mener de fleste, politikere, fagmilitære og forskere, at vi får et sikrere og mer forutsigbart Norden.

Finlands president Niinistö sa det slik:

– Svensk og finsk Nato-medlemskap vil styrke sikkerheten og forsterke et ansvarstagende, sterkt og stabilt Norden.

MÅ UANSETT TENKE NYTT
Uansett må det legges en ny kabal:

– Dersom Finland og Sverige blir medlem i Nato, må Forsvaret tenke helt nytt, sa brigader Eystein Kvarving som er forsvarssjefens kommunikasjonssjef. Gamle strategier kan stå for fall, spillebrettet blir mye større. Forsvaret av den skandinaviske halvøy må sees på en helt annen måte, det endrer alle forutsetninger, sa Kvarving.

Men selv med en skandinaviske halvøy som ramme for et forsvarssamarbeid innen Nato vil Norge ha behov for utstyr, personell og kompetanse. Flere av de kapasiteter vi er i ferd med å skaffe oss – eller så langt ikke har anskaffet oss – må realiseres. Personell og kompetanse må videreutvikles, men da med nye strategier og det spillebrettet Kvarving beskriver.

Dette betyr et langt tettere samarbeid de nordiske landene imellom, i bevisstheten om at et nordisk forsvarssamarbeid innen rammen av Nato, tett integrert med USA, gir et helt annet militært og sikkerhetspolitisk mulighetsrom.- Norden er med 27 millioner innbyggere verdens ellevte største økonomi, skriver Dag Henriksen som er oberstløytnant, professor og forskningsleder luftkrigsskolen i en kronikk i Forsvarsforum.

FOKUS PÅ NORDOMRÅDENE
– De nordiske landene signaliserer vesentlig større investeringer i forsvarsbudsjettene fremover. Norge har tradisjonelt hatt ekstra fokus på nordområdene, Finland på sin lange grense mot Russland, og Sverige er opptatt av Østersjøen og Gotland, skriver Henriksen og legger til at norsk militærstrategisk tenkning vil ha godt av en nyorientering.

I dagens utgave av Dagens Næringsliv tror viseadmiral Natvig at konsekvensene av svensk og finsk Nato-medlemskap kan bli store for det norske forsvaret. Hun mener det kan medføre at vi får en ytterligere forsterkning av det maritime domenet for Norge, utover det vi allerede har gjort de siste årene, med økte ressurser til marinen, kystvakt, ubåt, overvåkningsfly og kampfly.

– Jeg regner det blir en diskusjon etter at vi sammen med Sverige og Finland blir enige om et nytt forsvarskonsept og hvordan vi best kan prioritere ressursene. Men hvis vi prioriterer det maritime siden nabolandene er store landmakter, er det åpenbart at den norske hæren bør innrettes annerledes, sier hun.

Ifølge Natvig blir det viktigst å sørge for at den kapasiteten Norge har til sjøs og i luften skal virke.

HVA MED HÆREN?
Kanskje må vi tenke nytt om Indre Troms som tyngdepunkt for hæren, sier oberstløytnant Tormod Heier, professor ved Forsvarets høgskole til NRK. Kanskje kan tyngdepunktet heller være i Nord-Sverige eller Nord-Finland. De har en mye sterkere hær enn vi har, mens vi er sterke på det maritime. Og med dem som allierte kan vi se for oss å dele på arbeidet, sier Heier.

Også for flyvåpenet gir et nordisk forsvarssamarbeid innen Nato interessante perspektiver.

I sin kronikk skriver oberstløytnant Dag Henriksen om hva samarbeidet betyr for Luftforsvaret. Norge, Danmark og Finland er sammen i ferd med å anskaffe nesten 150 F-35, et av verdens aller beste multirolle-kampfly, kanskje det beste. Om få år har Norden opp mot 250 moderne kampfly tilgjengelig.

SPRE RESSURSENE
– Å kunne utnytte hverandres baser, spre ressursene våre, gjøre de vesentlig mindre sårbare, for så å kraftsamle ved behov – vil øke Nordens samlede luftmilitære kampkraft vesentlig. Vi trenger å etablere felles doktriner, taktikker, teknikker og prosedyrer og det blir spennende å se på muligheten for et felles luftmilitært Nato-hovedkvarter i Norden, skriver Henriksen.

Natvigs forestilling om en ytterligere forsterkning av det maritime domenet for Norge deles også av andre. Da Aftenposten nylig besøkte Pentagon nylig var beskjeden klar om hva USA forventer av Norge. Her var svaret at Norge må gjøre mer av det vi gjør i dag; å være til stede i nordområdene, overvåke russisk aktivitet her, og holde øvelser for allierte.

Hamre er enig i at dette vil være et meget viktig bidrag fra norsk side – å bevege seg fra «til en viss grad» å være NATOs øyne og ører i Nord slik vi er i dag, til faktisk å bli det, og kanskje til og med ta tilbake betegnelsen «være NATO i Nord» på enkelte områder.

FJERNER HINDRINGER
Tidligere forsvarssjef, nå sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Sverre Diesen, har tidligere sagt til Norges Forsvarsforening at fullt medlemskap vil fjerne de siste hindringene for en tett integrasjon av forsvaret i de tre landene, der vi gjerne også kan føye til Danmark.

– Det skaper en annen regional styrkebalanse ved at Russland må forholde seg til én aktør i stedet for tre, og det vil igjen endre risiko/gevinst-kalkylen i russisk disfavør og heve terskelen for russisk bruk av militærmakt i Skandinavia, sier Diesen.

Hva dette betyr for Norge og norsk forsvarsplanlegging, har ikke alle tatt inn over seg ennå, men det betyr at Norge må begynne å legge kabalen på nytt. Norsk militærstrategisk tenkning har utvilsomt godt av en nyorientering.

VIL TA TID
Prosessen med å videreutvikle samarbeidet i Norden kommer til å ta tid, ifølge generalsekretær Hamre.

– Vi får snart en ny LTP, basert på bl.a. Forsvarskommisjonens anbefalinger og FSJs fagmilitære råd. Dette vil igjen danne basis for en ny langtidsplan som skal virke fra 2025. Jeg tror det er mindre sannsynlig at gjeldende langtidsplan vil endres radikalt, men i den neste legges kabalen på nytt, sier generalsekretær Hamre.