– Dagens minimumsforsvar er for lite til at Norge kan oppfylle sine forpliktelser nasjonalt og internasjonalt, sa forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen i sitt årlige foredrag i Oslo Militære Samfund. Utholdenheten og evnen til tilstedeværelse er ikke god nok. Dette gjelder først og fremst vår maritime kapasitet og våre landstyrker, sa han.

Endringer i det sikkerhetspolitiske landskapet, endrede forventninger til Norge som alliert i NATO, samt den teknologiske utvikling og forventede avvik fra målsettingene i gjeldende LTP, er alle viktige forhold som må påvirke utvikling av Forsvaret, sa forsvarssjefen.

NYE RUSSISKE VÅPENSYSTEMER
– Russland har fortsatt opprustningen av sin militære evne. Militærmakten blir brukt til å fremme russiske interesser, og utplasseringen av våpensystemer langs hele Russlands vestlige og nordlige grense er egnet til å utfordre NATOs bevegelsesfrihet.

Russland har utviklet mellomdistanse kjernevåpen, i strid med INF-avtalen, som kan gi en strategisk avskrekkingseffekt i det europeiske teater. Russland kan også skape en konvensjonell overlegenhet i Europa, riktignok begrenset i tid og rom. En betydelig førsteslagsevne samt trusselen fra kjernevåpen, kombinert med ulike destabiliserende tiltak skaper en betydelig forverret sikkerhetsutfordring.

IKKE BARE MILITÆRT
Russland er ikke utelukkende en militær utfordring. Russerne er eksperter på å utnytte gråsonen mellom fred og krig. Irregulære operasjoner, cyberangrep, likvidering, manipulering, falske nyheter og propaganda er alle midler som Russland har benyttet for å svekke eller destabilisere politisk samhold innad i nasjoner, eller mellom nasjoner. Vi kan ikke se bruken av dette som enkelthendelser, men må erkjenne det som en bevisst strategi for å utfordre vårt styre- og levesett. Det er en utfordring som må tas på alvor og som vi må etablere tiltak mot, sa forsvarssjefen.

FORVENTES Å BIDRA
Vedtaket fra toppmøtet i Brussel i 2018 om å øke reaksjonsevnen og slagkraften ytterligere, er et tegn på at den sikkerhetspolitiske situasjonen vurderes mer alvorlig enn tidligere, sa Bruun-Hanssen.

Initiativet har fått betegnelsen «4 ganger 30» og betyr at NATO samlet skal kunne stille 30 bataljoner, 30 krigsfartøy og 30 jagerflyskvadroner tilgjengelig i NATOs område innen 30 dager. Denne forpliktelsen kommer i tillegg til NATOs hurtige reaksjonsstyrker, NRF.

Alle medlemsland forventes å bidra i dette initiativet. Hvilke land som skal bidra med hva er ennå ikke besluttet, men det er rimelig å anta at Norge, ut fra militær størrelse, må bidra på alle tre områdene. Slike bidrag kan ikke oppfylles med dagens struktur, og vil kreve et større volum av landstyrker og maritime kampfartøy.

STILLEGÅENDE RUSSISKE UBÅTER
De senere årene er det kapasiteten til de stadig mer stillegående russiske multi-rolle ubåtene som bekymrer. Antallet russiske ubåter er relativt lavt, men samtidig har de et betydelig skadepotensial. Å holde kontroll på deres nærvær er derfor avgjørende.

– Å lokalisere disse båtene er blitt stadig mer utfordrende, og innsatsen rettes inn mot å finne dem før de kommer ut i Atlanterhavet. NATO øker vektleggingen av anti-ubåt operasjoner og ber nasjonene anskaffe flere plattformer og heve kompetansen på dette området. Skal politikken «Norge er NATO i nord» kunne håndheves i fremtiden, må vi styrke vår evne til anti-ubåt operasjoner ytterligere fra dagens nivå, sa forsdvarssjefen.

NY OPPDATERT LANGTIDSPLAN NØDVENDIG
Det sikkerhetspolitiske grunnlaget og analysene som lå til grunn for gjeldende LTP er i stor grad fortsatt gyldig i forhold til retning. Men det er nå behov for en ny, oppdatert langtidsplan. Jeg ser derfor ikke et behov for å vurdere alle sider ved Forsvaret på nytt. Men et minimumsforsvar har blitt et for lite forsvar for de samlede utfordringene vi står overfor.

De største utfordringene jeg ser frem mot arbeidet med en ny langtidsplan er omfanget av operative avdelinger i Marinen og Hæren. Med dagens struktur og reaksjonsevne, vil vi hverken klare å tilfredsstille økte nasjonale behov eller innfri økte krav fra NATO, sa forsvarssjef HJaakon Bruun-Hanssen.