Etter 15 år med effektivisering sier forsvarssjefen at han aldri har opplevd strammere økonomi enn nå. – Den operative evnen er ikke så god som jeg skulle ønske at den var. Det har vært en utfordring i flere år nå, sier forsvarsjef Bruun-Hanssen i et intevju med TV2.
At etterslep på vedlikehold, bemanningssituasjonen, manko på reservedeler, gjør at den operative evnen er blitt svekket over tid, sier forsvarssjefen.
Ubåtene er noe av det viktigste forsvaret har, men de seiler for lite. Tall TV 2 hentet inn for 2015 viser at ubåtene totalt bare greide 200 seilingsdøgn i fjor. Det samme gjelder fregatter og kamply.
Fregattene hadde 274 seilingsdøgn i fjor, mot 327 året før. For kampflyene er situasjonen kritisk, i fjor var antall flytimer nede i 7.351 mot 8.579 året før, opplyser han.
Av alle forsvarets oppgaver er det nå forsvaret av Norge som er det viktigste. Forventningen til forsvaret, og kravet fra regjeringen, er mer operativ virksomhet og høyere beredskap. Det er ikke mulig, sier Bruun-Hanssen.
– Vi har drevet effektivisering i 15 år for å sørge for at alle pengene som stilles til rådighet for forsvaret brukes mest mulig optimalt. Og for hver gang har vi følt at økonomien blir strammere og strammere. I år er det strammeste jeg noen gang har erfart. Og utfordringen med å levere de oppdragene regjeringen har gitt oss er særdeles vanskelig, sier forsvarssjefen.
Den gode nyheten er at forsvaret fikk 62 millioner ekstra i årets budsjett til undervannsoperasjoner i nord. Den dårlige nyheten er at forsvaret har vært underfinansiert i mange år, etterslepet er i milliardklassen.
– Vi har beregnet oss frem til at den totale manko når det gjelder reservedeler og etterslep på vedlikehold løper til ca 2,5 milliarder kroner.
– Det er ikke mulig å øke beredskapen, og redusere klartiden eller øke reaksjonsevnen i det norske forsvaret uten at vi gjør noe med disse manglene sier forsvarssjefen.
