Hvis forsvarsbudsjettene framover bare videreføres på dagens nivå med vanlig priskompensasjon vil det ikke være råd til å kjøpe så mange som 52 kampfly. Dette fremgår av utkastet til forsvarssjefens fagmilitære råd. Forsvarssjefen mener at politikerne må bevilge hele 180 milliarder kroner ekstra over 20 år for å få det forsvaret de ønsker seg – med alle de nye kampflyene av typen F-35.

I realiteten gir Forsvarssjefen forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) valget mellom å øke forsvarsbudsjettet med 9 milliarder kroner i året – eller å få et forsvar som vil miste evnen til å forsvare Norge mot et væpnet angrep.

NRK har fått tak i den siste versjonen av dokumentet «Forsvarssjefens fagmilitære råd 2015», som fremdeles er gradert og unntatt offentlighet. Der skisserer forsvarssjefen at regjeringen står overfor et dramatisk valg.

Forsvarssjef Bruun-Hansen skriver at Norge må bruke 180 milliarder mer på Forsvaret de neste 20 årene enn det vi ligger an til å bruke med dagens nivå på forsvarsbudsjettet – hvis vi skal kunne opprettholde og modernisere Forsvaret omtrent som det er i dag.
Det blir i snitt ca. 9 milliarder ekstra hvert år, men dette vil måtte øke gradvis. Forsvarsbudsjettet er i dag på ca. 43 milliarder kroner.

Hvis ikke dette skjer ligger det an til dype kutt – og et forsvar som vil mangle helt sentralt utstyr i en moderne krig.

Dette er noen av de viktigste konsekvensene i den billigste av de to modellene til forsvarssjefen, som er basert på en videreføring av dagens forsvarsbudsjett i 20 år – justert for inflasjon og økte personalutgifter:

– Hæren blir kuttet til to kampklare bataljoner – det laveste nivået siden Norge ble selvstendig i 1905. Og mest dramatisk – vi må kvitte oss med alle tunge stridsvogner og alt artilleri. De to bataljonene vil heller ikke få luftvern til forsvar mot flyangrep.

– Sjøforsvaret vil miste alle sine ubåter og korvetter. Kystvakten blir redusert med to fartøyer fra 15 til 13. De eneste fartøyene som blir igjen i Marinen er de fem nye fregattene som nettopp er satt i tjeneste, pluss et logistikkskip og noe containerbasert mineryddingsutstyr.

– Luftforsvaret får bare 38 nye jagerfly av typen F-35 – i tillegg til fire treningsfly. Det er 10 færre enn det som er bestilt. Overvåkings- og antiubåtflyet P-3 Orion blir borte og det blir ikke anskaffet langtrekkende luftvernartilleri.

– Hans Majestet Kongens garde, slik vi kjenner den i dag, vil bli kuttet til en liten styrke som skal konsentrere seg om vakthold på Slottet, parader og musikkorpsvirksomhet.

– Heimevernet blir kuttet med 12.000 soldater. Ett heimevernsdistrikt og Sjøheimevernet legges ned.

En lang rekke mindre avdelinger og leire vil også forsvinne i dette forslaget.

I dokumentet skriver forsvarssjefen at dette «vil etterlate åpenbare svakheter i Norges forsvarsevne.

Dersom Forsvaret de neste 20 årene får 180 milliarder kroner på toppen av nivået på dagens forsvarsbudsjett, skriver forsvarssjefen at vi får et «nøkternt nasjonalt forsvar som kan løse de viktigste og mest krevende oppdragene».

Men til tross for disse ekstra pengene vil Forsvaret, ifølge Bruun-Hanssen ha «ingen eller liten robusthet over tid, og vil være avhengig av forsterkninger etter relativt kort tid».

Han mener likevel at dette forslaget vil stanse nedbyggingen av Forsvaret som har vart siden den kalde krigen tok slutt.

SVs nestleder Bård Vegar Solhjell sitter i Forsvarskomiteen på Stortinget, og blir en av dem som får mye å gjøre med det fagmilitære rådet fra forsvarssjefen. Han sier han blir skuffet dersom forsvarssjefen leverer et forslag med to skarpe alternativer.

– Med forbehold om at jeg ikke har sett dokumentet, mener jag at det vil være helt oppkonstruert å si til politikerne at vi må velge mellom massiv vekst i budsjettet eller katastrofe.

Les hva forsvarssjefen anbefaler i sitt forslag her.