– Det russiske autokratiet har vist sitt sanne ansikt, og utryggheten i Europa øker. Likevel synes det som vi i Norge føler oss trygge. Det er noe uvirkelig over situasjonen, og det oppleves nesten som en scene fra Titanic, hvor orkesteret spiller på første klasse mens skipet er på stø kurs mot isfjellet.
Det er generalløytnant og tidligere sjef for Forsvarets operative hovedkvarter Rune Jakobsen som gir denne karakteristikken av norsk kriseforståelse i en artikkel på Atlanterhavskomiteens nettsted.
Jakobsen, som i dag er medlem av presidentskapet i Norges Forsvarsforening, er kritisk til at regjeringen i en situasjon med krig i Europa bevilger seg tid til 2026 med å oppfylle NATOs toprosentmål.
Han mener samtidig at regjeringen kunne ha gjort langt mer for å rette opp svakhetene i Forsvaret. Forsvaret har tært av lager, og overført penger fra investering til drift i mange år. Frem til 2014 vil noen kanskje si at denne aksepterte risiko var til å leve med.
– At man ikke valgte å ta ned denne risikoen etter Russlands annektering av Krim, er mer oppsiktsvekkende, spesielt sett i lys av Putins tordentale i München i 2007, sier Jakobsen.
For å illustrere nullstiller generalløytnanten imidlertid historien tilbake til 2022, da all tvil var fjernet om Russlands hensikter. Da Norge alene hadde 1000 milliarder kroner i ekstrainntekter på olje og gass som en direkte konsekverns av krigen i Ukraina. Generalløytnanten vil ikke fordele skyld, men i denne situasjonen, og med disse mulighetene, hva gjør Norge?
I stedet for umiddelbart å planlegge for å nå toprosentmålet, bevilger regjeringen seg tid til 2026.
I stedet for umiddelbart å fylle opp ammunisjonslagrene for dagens struktur, som er risikofri, og ikke inflasjonsdrivende, venter vi på ny langtidsplan (LTP) i 2025, og havner bakerst i bestillingskøen. Konsekvensen er mange års utsettelse, og til en kostnad som kanskje vil ligge 50% høyere enn nødvendig!
I stedet for å ta frem Forsvarssjefens fagmilitære råd, alternativ A fra 2019, venter vi med å investere til den samme LTP-en er klar i 2025. Motstanderne av dette resonnementet argumenterer med at vi har god tid, fordi Russland vil trenge mange år på å bygge seg opp igjen. Jakobsens påstand er at et autokrati som Russland, med delvis innført krigsøkonomi, vil klare dette langt raskere enn vi i Vesten. Vestlig produksjonskapasitet dekker ikke det umiddelbare behovet, og ledetid på komponenter og råvarer, er til dels svært lang. En forsiktig støtte til Nammo i 2023, er for lite for sent.
– Selv om det nå er allment kjent at Forsvaret vårt har store mangler hva angår volum, utholdenhet og slagkraft, virker det ikke som hverken regjering, opposisjon eller det norske folk er nevneverdig bekymret. Kriseforståelsen i Norge synes å være svak, og står i sterk kontrast til alle andre vi liker å sammenligne oss med, skriver Rune Jakobsen.
Regjeringen og opposisjonen må snarest utforme et forsvarsforlik, og de åpenbare investeringene i reservedeler, ammunisjon og Luftvern må besluttes nå. Sett deler av fjorårets merinntekter på 1000 milliarder inn i et «Forsvarsfond», eller øremerk dem til et Forsvarsløft. Det er på tide å betale tilbake fredsdividenden vi har nytt godt av i mange år, skriver generalløytnanten avslutningsvis i sin artikkel.
Les hele artikkelen til den tidligere sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter her.
Foto: Christian Bugge Hjorth