– Uansett hvor mange fregatter, kampfly og brigader vi bygger, kommer vi ikke langt i å forsvare Norge hvis vi ikke har forsvarsvilje i befolkningen, sa sjefen for Forsvarsstaben, generalløytnant Ingrid Gjerde i sitt foredrag på Sårbarhetskonferansen 2025, som arrangeres i Oslo i dag.
Gjerde understreket at Norge står overfor langt flere og mer sammensatte trusler enn tidligere, og at Forsvaret er helt avhengig av samarbeid med sivilsamfunnet for å trygge landet.
Hun ga uttrykk for at forsvarsevnen ikke kan måles kun i militært materiell og antall soldater – den må bygge på en bred mobilisering av befolkning, næringsliv og sivile institusjoner.
Arrangementet i Oslo er et samarbeid mellom Norsk totalforsvarsForum og Norges Forsvarsforening og arrangeres hvert år.
IKKE LENGER DYP FRED
Gjerde minnet om at Norge i flere tiår levde i en periode med dyp fred. Den tiden er over. Hun pekte på en rekke samtidige utfordringer som gjør oss langt mer sårbare:
- Stormaktsrivalisering: Russland, Kina og USA driver en uforutsigbar maktkamp, med autoritære trekk som forsterker spenningene.
- Krig i Ukraina: Denne er Forsvarets øverste prioritet. Støtten til Ukraina er ikke bare er moralsk riktig, men handler også om Norges og NATOs egen sikkerhet.
- Russisk aktivitet i nordområdene: Både før og etter invasjonen av Ukraina har Russland opptrådt stadig mer aggressivt og uforutsigbart i våre nærområder.
- Hybride trusler: Norge rammes daglig av cyberangrep, desinformasjon og forsøk på å skape splittelse. Gjerde viste til hvordan slike påvirkningsoperasjoner også kan rette seg mot valg og alliansesolidaritet.
- Ustabilitet i Midtøsten: Flere land bruker militær makt for å nå sine mål, noe som bidrar til å skjerpe det globale trusselbildet.
– Summen er at vi lever i en farligere verden, og vi må bygge et godt forsvar – både hjemme og i alliansen, sa hun.
FORSVARSKONSEPTET – ENTREKANT
Gjerde trakk frem den nye nasjonale sikkerhetsstrategien og langtidsplanen for Forsvaret, som begge bygger på et forsvarskonsept i tre deler:
- Et sterkt nasjonalt forsvar – som kan forsvare landet og bidra til avskrekking.
- Alliansen – der NATO fortsatt er hjørnesteinen i norsk sikkerhet.
- Sivilsamfunnet – som ble glemt i en tid med fred, men som nå er gjenoppdaget som en helt sentral del av motstandskraften.
– Det tredje hjørnet i forsvarskonseptet er sivilsamfunnet. Det er igjen helt klart at sivilsamfunnet er en sentral del både av forsvarsevnen og av samfunnets samlede motstandskraft, sa hun..
TOTALFORSVARET I PRAKSIS
Generalløytnant Gjerde beskrev hvordan totalforsvaret skal fungere i praksis. Sivile aktører – offentlige etater, kommuner og næringsliv – må kunne opprettholde kritiske funksjoner som strømforsyning, transport, mat, vann og helse. Samtidig må Forsvaret ha støtte fra en nasjonal forsvarsindustri som kan produsere ammunisjon og materiell når internasjonale leveranser ikke er tilgjengelige.
Et konkret eksempel er rekvisisjonssystemet, som gir Forsvaret adgang til å hente ut kjøretøy, materiell og tjenester fra lokalsamfunn i en krisesituasjon.
Gjerde understreket at dette bare fungerer dersom det skjer i tett dialog, slik at den sivile beredskapen ikke svekkes.
– Dette handler både om å støtte det militære og om å sørge for at samfunnet kan fungere under ulike faser av en konflikt, sa hun.
TEKNOLGI – MULIGHETER OG FARER
Den raske teknologiske utviklingen bidrar også til økt sårbarhet. Allerede i 2019 var autonome droner i stand til å identifisere mål gjennom ansiktsgjenkjenning. Slike systemer gir nye muligheter i krigføring, men innebærer også alvorlige risikoer for sivile, næringsliv og enkeltpersoner.
– Vi må hele tiden balansere mellom å ta i bruk ny teknologi og å forstå de sårbarhetene den skaper, påpekte Gjerde.
HELE SAMFUNNET MÅ BIDRA
Avslutningsvis understrekt Gjerde at robusthet i samfunnet begynner hos enkeltmennesket – fra å sikre egenberedskap hjemme til å tenke gjennom sårbarheter på arbeidsplassen.
– Vi må ha større oppmerksomhet også i fredstid, slik at vi tåler kriser. Hele befolkningen må forstå hva vi står i, sa Gjerde.
