Etter at regjeringen forhandlet seg frem til kjøp av seks maritime helikoptre av typen Seahawk, står det fortsatt igjen å skaffe flere helikoptre til Sjøforsvaret, Hæren og spesialstyrkene.

I 2001 bestilte Norge 14 NH90-helikoptre der planen var å bruke seks på fregattene og åtte i Kystvakten. Disse helikoptrene blir nå erstattet med seks Seahawk-helikoptre, som leveres fra 2025. Anskaffelsen skjer gjennom det amerikanske «Foreign Military Sales», og helikoptrene var opprinnelig tiltenkt US Navy. Det siste av de seks skal være levert i slutten av 2026. Den samlede prisen er rundt 12 milliarder kroner. I tillegg kommer investeringer i apparatet rundt.

De seks helikoptrene skal i første omgang benyttes av Kystvakten, men forsvarsminister Bjørn Arild Gram har opplyst at de, ved tilføring av utstyr, også kan klargjøres for antiubåt-operasjoner.

SKAL ERSTATTE 14 HELIKOPTRE
Hvordan Norge skal erstatte de tilsammen 14 helikoptrene som var dedikert for Kystvakten og fregattene er foreløpig et åpent spørsmål. Når forsvarssjef Eirik Kristoffersen denne våren legger frem sitt fagmilitære råd vil enda flere helikoptre til Sjøforsvaret stå på ønskelisten, og det er vel ingen stor hemmelighet at Seahawk-helikopteret vil være en aktuell kandidat, tatt i betraktning kostnadene knyttet til drift og vedlikehold, og ikke minst utdanning og trening av piloter.

Men denne type anskaffelser er også et spørsmål om tilgjengelighet og pris, og det er ikke på noen måte gitt at valget vil falle på samme type helikopter, selv om det kan være det mest rasjonelle i det lange løp.

HÆREN OG SPESIALSTYRKENE
Norge skal ikke bare ha helikoptre til Sjøforsvaret. Da stortinget i desember 2020 behandlet langtidsplanen for Forsvaret vedtok Stortinget å anskaffe nye helikoptre til Hæren og spesialstyrkene. Vedtaket lød slik: «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med den planlagte anskaffelsen av nye helikoptre til spesialstyrkene fra 2024, også anskaffe nye helikoptre til dedikert helikopterstøtte for Hæren. De nye helikoptrene skal organiseres i en skvadron på Rygge, og en skvadron på Bardufoss for å understøtte og samvirke med Hæren. Det henstilles til regjeringen å komme tilbake til Stortinget med en egen sak om anskaffelsen.»

Så langt er det ikke bestilt helikoptre, hverken til spesialstyrkene eller Hæren, et forhold regjeringen forøvrig har beskrevet i Hurdalserklæringen, men så langt ikke fått gjort noe med. I Prop. 1 S 39 heter det også om denne uoppfylte forpliktelsen at Forsvaret arbeider med «en midlertidig ivaretakelse av det operative behovet». Men det er altså ingen helikoptre på Bardufoss, annet enn ett øvingshelikopter av typen Bell 412.

HEFTIGE DISKUSJONER
Det har vært heftige diskusjoner om hvor de gamle Bell-helikoptrene bør være plassert – på Bardufoss, eller Rygge. Beslutningen om å plassere nesten alle på Rygge er den midlertidige løsningen forsvarssjefen har gått inn for – og fått gehør for – så langt.

– Dagens helikopterberedskap med Bell 412 på Rygge er en viktig beredskap til støtte for politiet, og den er spesielt relevant ved terrorhendelser, opplyser forsvarsminister Bjørn Arild Gram.

VILLE HA 30 NYE TAKTISKE HELIKOPTRE
Den innstillingen som så langt foreligger fra fagmilitært hold når det gjelder kjøp av helikoptre, er den tidligere forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen la frem i sitt fagmilitære råd ved slutten av 2019. I tillegg til helikoptre til fregatter og kystvakt, ba Bruun-Hanssen om at de gamle Bell-helikoptrene ble erstattet med 30 nye taktiske helikoptre og at det kjøpes inn fire kampversjoner av redningshelikopteret AW101 Sar Queen. Dette både for å dekke Hærens behov for transporthelikoptre og for å dekke spesialstyrkenes behov.

– At Hæren trenger transporthelikoptre bør være klart for de fleste, sier generalsekretær Knut Helge Hamre i Norges Forsvarsforening. Han er tidligere militærassistent for forsvarssjef Bruun-Hansen og har arbeidet tett på flere forsvarsstudier.

– Hæren trenger helikoptre for bl.a å øke sin taktiske mobilitet og reaksjonsevne, øke sin handlefrihet, skape usikkerhet overfor en motstander, til evakuering av sårede, utsetting av sensorer og jegerlag og etterforsyning av styrker. Erstatning for Bell 412 er viktig, men Hæren bør også tilføres tyngre helikoptre. Middelstunge transporthelikoptre vil gi mulighet for manøvrering og innsetting av styrker på tropp- eller kompanistørrelse, og vil bidra til økt tempo og større fleksibilitet i et operasjonsområde, sier Hamre, som samtidig advarer mot å tro at sivile «nordsjøhelikoptre» kan løse slike oppdrag på stridsfeltet, sier Hamre.

– Spesialstyrkenes behov er ikke et ordinært transporthelikopter. SOFs potensielle oppdrag og teknikker for innsetting krever en mer tilpasset maskin, sier Hamre videre.

ETTERSLEPET ER STORT
Hva forsvarsjef Kristoffersen vil foreslå i sitt fagmilitære råd vet vi ikke. Selv om han har gode ønsker, kan det være flere skjær i sjøen. Det er ikke få kapasiteter som skal anskaffes i årene fremover, og spørsmålet er hvor stor villigheten er blant våre folkevalgte når det gjelder å prioritere Forsvaret. Etterslepet er stort. Offisersforbundet har regnet på hva det vil koste å få hele Forsvaret til å virke optimalt, og med det personellet, våpnene og utstyret de nå har.

– Svaret er mellom 30 og 50 milliarder kroner de neste årene, sier Torbjørn Bongo, leder i det LO-tilknyttede Norges offiser og spesialistforbund, til VG. Han sier at hullene er betydelige. Over mange år er lagrene av ammunisjon, drivstoff, reservedeler og forbruksmateriell blitt bygget ned, og i langt mindre grad fylt opp igjen.

I tillegg kommer altså nyanskaffelser av typen helikoptre, som i anskaffelse, etablering, drifts- og vedlikeholdskostnader, er betydelige.
Etter at forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen la frem sitt råd til regjeringen, har det skjedd lite, iallfall hvis man tar i betraktning de betydelige utfordringene Forsvaret står overfor.