– Den beste måten å oppnå en fredelig, politisk løsning på krigen i Ukraina, er å støtte Ukraina militært, sa generalsekretær Jens Stoltenberg på dagens møte i NATOs parlamentarikerforsamling som ble avholdt i Madrid. Alternativet vil ifølge Stoltenberg være å betale en mye høyere pris.

– Det vil få direkte konsekvenser for vår sikkerhet. Det ville gjøre verden farligere. Og vi blir mer sårbare. Lar vi Putin vinne, vil også autoritære regimer over hele verden lære at de kan oppnå det de ønsker ved å bruke rå makt, sa han.

Stoltenberg var klar på at krigen i Ukraina på et eller annet tidspunkt ville ende ved forhandlingsbordet, men poengterte samtidig at utkommet av forhandlingene er avhengig av styrken på slagmarken.

UAVHENGIG DEMOKRATISK STAT
Krigen i Ukraina er en aggressiv krig, Russland har invadert sin nabo. Fremtidige forhandlinger må derfor ha ett mål for øyet, nemlig å sikre at Ukraina kan fremstå som en uavhengig, demokratisk stat i Europa, var budskapet.

– Vi vil ha forhandlinger, men vi må også sørge for et resultat som sikrer et uavhengig Ukraina.

Av den grunn kan vi ikke la president Putin vinne krigen, konkluderte Stoltenberg.

BA OM FORTSATT STØTTE
Stoltenberg kom også med en appell til forsamlingen om å arbeide for at befolkningen i de respektive NATO-land fortsatt støtter militær bistand til Ukraina.

– Jeg regner med at dere alle, som parlamentsmedlemmer, fortsetter å argumentere for å støtte Ukraina, sa han.

Han presiserte også at når NATO bidrar med våpen, så betyr ikke det det samme som at NATO deltar i krigen. Det er Ukraina som tar de mest alvorlige tapene, Ukraina trenger vår hjelp.

– Ukraina har rett til å forsvare seg, sa generalsekretæren.

BURDE KOMMET TIDLIGERE
Stoltenberg mente at den militære støtten til Ukraina burde ha kommet tidligere. Han ønsker nå å styrke samarbeidet med andre nasjoner.

– Det er på tide å trappe opp samarbeidet med våre partnere, nær og fjern. Med de som er mest berørt av russisk aggresjon og tvang, som Republikken Moldova, Georgia og Bosnia-Hercegovina, og med likesinnede land rundt om i verden, sa Stoltenberg.

TOPROSENTMÅLET ET GULV
Blant de spørsmål som ble stilt var spørsmålet om man ville opprettholde toprosentmålet, eller om man ville gå inn for en større økning av bevilgningene til forsvar i de respektive medlemslandene. Til dette svarte Stoltenberg at spørsmålet vil bli gjenstand for diskusjon på neste toppmøte i NATO. Men han trodde det ville gå i retning av at toprosentmålet snarere var et gulv, enn et tak.

SVERIGE OG FINLAND
Et annet spørsmål var Sveriges og Finlands medlemskap som ennå ikke er ratifisert av Tyrkia og Ungarn.

– Sverige og Finland har oppfylt sine forpliktelser, sa Stoltenberg og hevdet at det nå er på tide å avslutte ratifiseringsprosessen.

Likevel mente han at prosessen har gått raskt.

– Man skal huske på at prosessen aldri har gått fort. Sverige og Finland søkte medlemskap i mai. I juni var alle de 30 allierte enige om å invitere dem til å søke, og bare noen dager etter signerte alle de 30 protokollen. 28 av 30 medlemmer har allerede ratifisert avtalen. Det har aldri skjedd tidligere i NATOs moderne historie, sa Stoltenberg.

– En annen ting er at Sverige og Finland nå er et helt annet sted enn da de søkte. Flere allierte land har gitt sikkerhetsgarantier til de to landene. Så det er helt klart at hvis Sverige og Finland blir utsatt for noen form for aggresjon fra Russland side, så står de i en annen situasjon enn de gjorde. Sverige og Finland deltar også på mange forskjellige måter i NATO-aktiviteter, poengterte generalsekretær Stoltenberg.

Foto (NTB): Fra dagens møte i Madrid