– Det aller viktigste er at Ukraina overlever som en selvstendig, demokratisk stat i Europa, sa generalsekretær Jens Stoltenberg på Atlanterhavskomiteens møte i dag. Arrangementet var en innledning til Stoltenbergs Oslo-besøk, der Natos 31 utenriksministre gjennom uformelle samtaler skal forberede Nato-toppmøtet i Vilnius i juli.

– Jeg forventer at når vi møtes i Vilnius så vil Nato-land bekrefte og forsterke sin politiske, økonomiske og militære støtte til Ukraina. Natolandene har gitt massiv støtte til Ukraina allerede, mer enn de aller fleste kunne forestille seg i utgangspunktet, sa Stoltenberg.

Han kunne også forsikre at Norges bidrag til Ukraina er blitt lagt merke til og spiller en rolle.

– Norges støtte er eksempel på en forpliktelse som strekker seg over flere år og som vi trenger mer av fra stadig flere land, fremholdt generalsekretæren.

MASSIV STØTTE ALLEREDE
– President Putin gjorde to store strategiske feil da han invaderte Ukraina. Det ene var totalt å undervurdere Ukraina, deres militære kampkraft, politiske ledelse, og ikke minst mot og vilje til å stå imot den russiske invasjonen. Han undervurderte også Natos partnere og vår evne til å stille opp og støtte Ukraina. Så må vi vise at vi har den tålmodigheten at vi står ved Ukraina så lenge som det kreves, understreket Stoltenberg.

UKRAINAS MEDLEMSKAP I NATO
Et hovedpunkt på det kommende toppmøtet i Vilnius og på utenriksministerkonferansen de nærmeste dagene blir hvordan man skal formulere seg om Ukrainas fremtidige medlemskap i Nato. Her er det ulike syn, noe Stoltenberg sa han ikke ønsket å legge skjul på.

– Men det er også mye vi er enige om når det gjelder medlemskap og Ukraina. Det første er at det er en åpen dør for nye medlemmer, det andre er at Ukraina kommer til å bli medlem av alliansen, og det tredje er at det er Natos medlemsland – og Ukraina selv – som bestemmer når det skal skje, ikke Moskva. President Putin har ikke vetorett over Natoutvidelser, sa Stoltenberg.

STYRKE KAMPKRAFTEN
Kriger er uforutsigbare, ingen kan i dag si med sikkerhet si når og hvordan krigen i Ukraina ender, understreket generalsekretæren. Men vi vet at når den slutter, og kamphandlingene opphører. Da er det viktig at vi bidrar til å maksimere sannsynligheten for at historien ikke gjentar seg. Spørsmålet er hvordan vi kan styrke Ukrainas kampkraft, slik at terskelen for ny russisk militær aggresjon er så høy som mulig, sa han.

Stoltenberg forventer at man i løpet av sommeren oppnår enighet i Nato om hvordan et fleårig program for å hjelpe Ukraina med overgangen fra Sovjet-systemer, Sovjet-våpen, Sovjet-standarder som det fortsatt er mye av, til Nato-standarder, Nato-systemer og Nato-doktriner, dvs å sikre Ukraina full operabilitet med Nato-styrker.

– Nato-toppmøtet vil diskutere rammer og strukturer for denne overgangen, noe som innbefatter å trappe opp den pakken Nato har for ulike typer bistand, sa han.

MEMBERSHIP ACTION PLAN?
På spørsmål fra generalsekretæren i Atlanterhavskomiteen, Kate Hansen Bundt, om man vil etablere en såkalt MAP (Membership Action Plan) for Ukraina, sa Stoltenberg at uansett hva man kalte det, er dette noe Nato har arbeidet med i mange år, faktisk helt siden 2014, men at selve medlemskapet er et tema som ikke må ta fokus fra det aller viktigste, nemlig den militære støtten til Ukraina.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt, som sammen med Stoltenberg deltok på spørsmålsrunden etter Stoltenbergs og eget innledningsforedrag, fremhevet nytten av at de ulike landene la opp til en flerårig støtte til Ukraina, slik Norge har gjort.

VÅRT KOLLEKTIVE FORSVAR
– Den andre hovedsaken på toppmøtet, som også vil bli drøftet på utenriksministermøtet i Oslo, er vårt kollektive forsvar. Fra lettere, mobile styrker, til store, tyngre kampformasjoner. Fra lav beredskap, til høy beredskap. Og ikke minst fra synkende forsvarsbudsjetter til økende forsvarsbudsjetter, sa Stoltenberg, som regner med at Nato-toppmøtet vil vi bli enig om nye skritt, blant annet langt mer detaljerte forsvarsplaner for forsvaret av Europa.

Dette er planer for forsvaret av alle allierte og dette vil sette konkrete krav til hvilke kapasiteter den enkelte allierte skal stille med og hvilke styrker som kreves. Det vil ytterligere øke vårt ambisjonsnivå i forhold til kollektivt forsvar, og det vil koste penger, ifølge Stoltenberg.

IKKE BARE STASJONÆRE STYRKER
På spørsmål fra Atlanterhavskomiteens Kate Hansen Bundt om hvilke konkrete kapasiteter det er snakk om å anskaffe, svarte Stoltenberg at det ikke bare er snakk om kampgrupper i øst. Selv om vi nå har åtte kampgrupper som vi øver og planlegger hvordan vi skal eskalere disse opp fra bataljonsnivå til brigadenivå, så er det vel så viktig å kunne komme til unnsetning, ha høy beredskap, ha styrker som kan settes inn der det er behov for det.

AMBISJONSNIVÅET
Det betyr at to prosent av brutto nasjonalprodukt ikke lenger vil være målet for hvor mye hvert land skal bruke på forsvaret.

– Det å gå fra å se på to prosent som et tak, til å se på to prosent som et gulv, altså et minimum, det er vårt ambisjonsnivå i Vilnius, sa generalsekretæren.

Stoltenberg uttrykte forøvrig glede over at Norge nå har en plan for å nå to prosent: – Det er det minimum vi trenger for å møte de forpliktelser vi har i Nato, og enda mer de forpliktelser vi kommer til å ha i Nato når vi vedtar de nye forsvarsplanene og styrker vårt kollektive forsvar, sa han. Han minnet i den forbindelse om at malen under den kalde krigen var rundt tre prosent, noe som også gjaldt Norge ved inngangen til 1990-tallet.

Foto: NTB