Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen la i dag frem Forsvarets årsberetning for 2018. Her presiseres det at økte forventninger til nasjonalt nærvær i nord og økte bidrag til NATOs stående styrker og beredskapsstyrker, ikke kan imøtekommes med dagens struktur.
Mye er blitt bedre i dagens Forsvar, men den sikkerhetspolitiske situasjonen er preget av et større alvor og hurtige endringer. Dette gjør at NATO nå må skjerpe kravene til medlemslandene, som må stille med flere styrker med tilstrekkelig utholdenhet til hurtig innsats. Det er særlig behov for å styrke land- og sjøstridskreftene, men også bemanningen av flere fagområder, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen i forbindelse med offentliggjøringen av Forsvarets årsberetning for 2018.
I årsberetningen presiseres det at økte forventninger til nasjonalt nærvær i nord og økte bidrag til NATOs stående styrker og beredskapsstyrker, ikke kan imøtekommes med dagens struktur.
Konkrete forhold som stiller økende krav til Forsvaret nå og fremover er ifølge årsrapporten:
→ endringer i det sikkerhetspolitiske landskapet
→ endrede forventninger til Norge som alliert i NATO
→ den teknologiske utviklingen
– Den sikkerhetspolitiske situasjonen har etter min vurdering forverret seg i løpet av 2018. Utfordringene har ikke endret karakter, men de er blitt mer tydelige og tilspisset mellom vår nabo i øst, Russland, og NATO, sa Bruun-Hanssen. Han viser også til en betydelig utvikling av våpensystemer, herunder mellomdistanse kjernevåpen, i det russiske forsvaret, i 2018.
MYE BRA MEN DET ER FLERE MANGLER
Beretningen peker på en rekke områder som må forbedres i årene som kommer. Men det er også flere lyspunkter i fjorårets utvikling ifølge forsvarssjefen. Blant lyspunktene er at flere kampavdelinger har fått økt tilgjengelighet, reaksjonsevne og utholdenhet. Forsynings- og logistikkberedskapen er også bedret. Flere avdelinger har nå kortere reaksjonstid og Forsvaret øker bemanningen i utvalgte avdelinger for å styrke beredskapen.
MARGINAL TILSTEDEVÆRELSE I NORD
Økt seilingsaktivitet i Sjøforsvsaret har ifølge Bruun-Hanssen bidratt til å løse problemene med de maritime overvåkningsflyene i nord, slik at oppgavene innen overvåking, suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse er ivaretatt i 2018.
– Likevel er antall fly og fartøyer på marginen for å opprettholde tilfredsstillende tilstedeværelse i nordområdene.
KNM HELGE INGSTAD
– Etter ulykken med KNM Helge Ingstad i november 2018 ble vår operative evne til sjøs svekket, selv om vi seiler mer med de øvrige fregattene. Sjøforsvaret og Forsvarsmateriell arbeider med å anslå kostnadene og vil i løpet av våren gi svar på om det er regningssvarende å reparere fartøyet.
NATO-øvelsen Trident Juncture testet Forsvarets planer og evne til å operere sammen med våre allierte i Norge, samtidig med mottak og understøttelse av store allierte forsterkninger. Trident Juncture viste at det er meget personellkrevende å føre forsvarsstrid samtidig med mottak av store forsterkninger.
VELLYKKET EFEKTIVISERING
Effektiviseringstiltakene i Forsvaret resulterte i en økonomisk gevinst på 436 millioner kroner – fem millioner høyere enn målet og økonomistyringen i orsvaret er bedre enn før ifølge forsvarssjefen.
F-35 LEVERES SOM PLANLAGT
Mottak og innfasing av det nye kampflyet F-35 følger planen. I 2018 mottok Forsvaret seks nye fly, og Norge har til nå totalt ni F-35 kampfly.
– Et moderne luftforsvar er en forutsetning for at sjø- og landstridskreftene skal kunne operere i strid, og jeg ser frem til at F-35 blir klar for operativ virksomhet mot slutten av 2019, sier forsvarssjef Bruun-Hanssen.
– NH90-helikopteret omtale jeg med bekymring i fjor, nå ser jeg lysere på situasjonen. Produsenten har bedret kvaliteten på maskinene, selv om det fortsatt er betydelige usikkerheter forbundet med leveransen.
Foto: Forsvaret
