Som ventet gikk Storbritannia seirende ut av konkurransen om å levere Norges nye fregatter. Regjeringen bekreftet søndag at Norge kjøper britiske Type 26, med leveranser fra rundt 2030. Valget ble begrunnet med et tett strategisk partnerskap med Storbritannia, felles sikkerhetsinteresser og grunnleggende tekniske kriterier.

Planen innebærer en samlet norsk-britisk flåte på 13 antiubåt-fregatter, hvorav åtte skal tjenestegjøre i Royal Navy og minst fem i Sjøforsvaret.

OVER 100 MILLIARDER
Statsministeren understreket at anskaffelsen blir den største forsvarsinvesteringen i nyere tid, og at prosessen videre vil innebære detaljerte forhandlinger med den britiske hovedleverandøren BAE Systems. Kostnaden er anslått til over 100 milliarder kroner, men pris og leveranseplan skal først avklares i forhandlingene med britene før den endelige beslutningen fattes i Stortinget.

– Vi har stilt to grunnleggende spørsmål: Hvem er den beste strategiske partneren for Norge ved kjøp av nye fregatter, og kan det landet som er den beste partneren for oss levere en konkurransedyktig fregatt? Svaret på det første spørsmålet er Storbritannia, og svaret på det andre spørsmålet er ja, sa statsministeren.

Offentliggjøringen kom på et strategisk tidspunkt – rett før høstens stortingsvalg.

SAMMENFALLENDE INTERESSER
Støre viste til at Storbritannia og Norge er to kystnasjoner med sammenfallende interesser i Nordsjøen og Arktis. Valget av britiske Type 26-fregatter skal sikre både militært samvirke og industrisamarbeid.

– Det vi betaler for nye fregatter vil komme norsk industri til gode gjennom britiske investeringer og kjøp i Norge tilsvarende hundre prosent av den endelige prisen, fremholdt Støre.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen støtter helhjertet beslutningen:
– Storbritannia er for oss den foretrukne strategiske partneren for fregattanskaffelsen. Valget støttes derfor av Forsvaret, og samlet sett er dette den beste fregatten for Norge, sa han.

AVSKREKKINGSEVNE
Kristoffersen viste til at fregattene gir Norge innflytelse i nærområdene og en troverdig avskrekkingsevne. Antiubåt-kapasiteten ble fremhevet som særlig viktig i nordområdene.

Under pressekonferansen konkurrerte journalistene nærmest om å stille kritiske spørsmål om fregattenes israelske underleverandører. Flere viste til at enkelte israelske selskaper er utelukket fra Oljefondets investeringsportefølje.

– Vi har ikke en boykott av Israel, så nå må vi være med på den utviklingen av det fartøyet. Det kommer til å være et fartøy som har komponenter fra mange typer land, og som skal inngå til å bli en viktig fregatt for oss, sa statsminister Støre.

BEDRE ENN DE ANDRE?
Statsministeren ble også spurt direkte om den britiske fregatten isolert sett er bedre enn de franske eller tyske alternativene. Han ville ikke gå inn i en slik rangering.

– Dette må ses i sammenheng. Alle de som har levert tilbud har levert gode tilbud. Hele poenget med å velge en strategisk partner er at du ser dette samlet, sa Støre, og pekte på at fartøyet har særskilt sterke egenskaper i antiubåtoperasjoner.

ALLE AV HØY KVALITET
Både statsministeren, forsvarsministeren og forsvarssjefen understreket at alle de fire tilbudene – fra Storbritannia, Frankrike, Tyskland og USA – var av høy kvalitet. Neste steg er forhandlingene med britene og en investeringsproposisjon til Stortinget, der den endelige beslutningen vil bli tatt.

– Det er ikke et lett valg, fordi alle er nære partnere og tilbudene er gode ellers, sa Støre.