I løpet av 2025 skal regjeringen ta stilling til hvilken leverandør som skal få bygge Norges neste fregattklasse – en beslutning som vil prege Forsvarets evne til å løse sine maritime oppgaver i flere tiår fremover. Anskaffelsen er blant de største og mest komplekse investeringene i moderne tid, og har allerede utløst en bred offentlig debatt, særlig med fokus på de sikkerhetspolitiske og geostrategiske implikasjonene.
Men i iveren etter å diskutere de politiske aspektene, er det viktig at vi ikke mister av syne det som bør være selve fundamentet for beslutningen: de fagmilitære vurderingene, basert på operative behov, tekniske krav og fremtidig evne til å forsvare norske interesser.
NØDVENDIG INNSIKT
Det er Forsvaret – med støtte fra Forsvarsstaben og Forsvarsmateriell – som besitter den nødvendige ekspertisen og utredningskapasiteten til å vurdere hvilke kapasiteter de nye fregattene faktisk må ha. Dette inkluderer alt fra anti-ubåt-evne, overlevelsesevne, kampkraft og sensorteknologi, til hvordan nye fartøy skal integreres med eksisterende plattformer som F-35, P-8 og NASAMS. Ikke minst vil antatte driftsutgifter, vedlikeholdssystemer og eventuelle tilleggsinvesteringer i infrastruktur på land spille inn.
Dette er vurderinger som krever spesialisert innsikt i fremtidens trusselbilde, teknologisk utvikling, vedlikeholdsbehov og samvirke med allierte – og som rett og slett ikke kan erstattes av politiske vurderinger alene. Skal vi treffe et godt valg, må vi ta hele bildet inn over oss – og anerkjenne at det fagmilitære grunnlaget er avgjørende for kvaliteten på den politiske beslutningen.
POLITIKKENS ROLLE
Samtidig er det klart at fregattvalget også er et politisk spørsmål. Det handler om hvilket land Norge ønsker å knytte tettere forsvarssamarbeid med, hvordan vi ønsker å posisjonere oss innenfor NATO, og hvilke industrielle og strategiske relasjoner vi vil styrke. Dette er fullt legitime politiske vurderinger – og det er politikerne som til slutt må stå til ansvar for helheten i beslutningen.
Men det må presiseres: de politiske avveiningene kan ikke stå alene. De må bygge på det arbeidet fagmiljøene har gjort, og på den forståelsen av operative behov som bare Forsvaret har forutsetning for å utvikle. Det er først i møte mellom fag og politikk – ikke i fravær av det ene eller andre – at det helhetlige bildet trer frem.
KREVENDE PROSESS
Dette gjør fregattvalget til en kompleks og krevende beslutning, særlig for forsvarsminister Tore O. Sandvik. Som ansvarlig statsråd skal han – sammen med forsvarssjefen – legge fram en helhetlig anbefaling for regjeringen, og deretter for Stortinget. Det er han som skal forklare hvorfor det alternativet som velges, er det beste både operativt og politisk.
Forsvarsministerens utfordring er derfor todelt: Å sikre at fagmiljøenes vurderinger får reell tyngde i beslutningsgrunnlaget, og samtidig forankre den endelige avgjørelsen i et bredt politisk og sikkerhetspolitisk perspektiv.
INFORMATIV ROLLE
– Selv om Forsvarsforeningen ikke tar direkte stilling til hvilke fregatter Norges skal velge, vil foreningen bestrebe seg på å formidle innsiktsfulle vurderinger og synspunkter på fregattanskaffelsen, sier generalsekretær Knut Helge Hamre i Norges Forsvarsforening.
– Informasjon om viktige anskaffelser er sentralt for det arbeidet foreningen driver. Det skaper interesse for forsvaret, sier Hamre. Han understreker samtidig at Forsvarsforeningen ikke bare har en rolle som formidler av vurderinger og synspunkter, men at foreningen i tillegg har en betydelig kompetanse på områdene geopolitikk, forsvar og sikkerhet.
RISIKO FOR FORENKLING
I norsk offentlighet har det allerede vært betydelig debatt rundt fregattleveransen. Enkelte politikere har uttrykt støtte til bestemte leverandører, basert på strategiske preferanser – som nærhet eller avstand til USA, styrking av europeisk forsvarsindustri, eller ønsket om økt selvstendighet. Slike innspill er forståelige, men de er ikke nødvendigvis forankret i det faglige arbeidet som Forsvaret gjennomfører.
Det er derfor viktig å understreke at politiske synspunkter alene ikke gir et tilstrekkelig grunnlag for å ta stilling til hvilke fregatter Norge bør anskaffe. Den nødvendige tyngden i beslutningen kommer først når de operative behovene og de strategiske hensynene sees i sammenheng.
HELHETLIG PROSESS
Når beslutningen etter planen skal tas i løpet av 2025, bør vi ikke la oss friste til å konkludere for tidlig. Valget må baseres på en grundig totalvurdering av kost-nytte, der fagmiljøenes innsikt og operasjonelle behov veies opp mot politiske og strategiske overveielser.
—
Foto (øverst fra venstre): Det tyske alternativet F127 (Thyssen Krupp Marine Systems), den amerikanske marine skal bygge 20 skip av Constellation-klassen (det amerikanske forsvarsdepartementet), det franske FDI-designet (Naval Group) og den britiske Type 26 fregatten HMS Cardiff (det britiske forsvarsdepartementet).
