Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har lagt frem sin andre delrapport om Heimevernets fremtid. Rapporten beskriver hvilke evner Heimevernet må ha for å løse aktuelle oppdragstyper i fremtiden. En tredje og siste delrapport skal foreligge sommeren neste år og vil ifølge FFI legge grunnlaget for regjeringens neste langtidsplan som skal behandles av Stortinget  våren 2024.

Den delrapporten som nå foreligger er et ugradert utdrag fra en gradert FFI-rapport som beskriver mer detaljert hvilke evner Heimevernet vil måtte ha for å løse ulike generiske oppdragstyper. Disse kan oppsummeres i følgende fire kategorier: Bekjempe, Overvåke, Sikre og Samvirke.

Så langt har diskusjonen rundt HV vært dominert av ønsket om å opprettholde tidligere struktur, bekymringer knyttet til hva man oppfatter som et bortfall av prinsippet om lokal forankring, protester knyttet til avviklingen av Sjøheimevernet, og generelt til spørsmålet om hvilke oppgaver Heimevernet best kan løse.

Forskerne uttaler på FFIs nettsider at de ønsker å bidra til en bedre allmenn forståelse av hva Heimevernet skal være i stand til å gjøre ved å tydeliggjøre ulike ambisjonsnivåer, slik at diskusjonen omkring HV kan gjøres til noe mer enn primært en diskusjon om størrelsen på strukturen.

Blant de elementer som påvirker hvordan Heimevernet skal innrettes i tillegg til regulære militære virkemidler er dagens bruk av irregulære virkemidler, som påvirkningsoperasjoner, cyberoperasjoner og terrorisme. For å håndtere kriser i hele spekteret fra fred til krig fastslår FFIs at det er behov for en militær reservestyrke.

Ifølge FFI er de tre delrapportene instituttets innspill til de fireårige planprosessene i Forsvaret. Dette indikerer at prosessen knyttet til beslutningene om HVs fremtidige organisasjon og innretning starter når påtroppende forsvarssjef Eirik Kristoffersen legger frem sitt fagmilitære råd i 2023.

I rapporten heter det at Heimevernet fortsatt bør være en generell reservekapasitet med evne til å yte relevant støtte til øvrige avdelinger i Forsvaret, politiet og andre sivile beredskapsorganisasjoner.
Heimevernet bør videre være en distribuert, lokalt forankret organisasjon, plassert der tyngdepunktet av folk bor, i stand til å håndtere store, kombinerte og langvarige hendelser. De retningsgivende prinsippene for Heimevernet bør være fleksibel støtte, sivilt-militært samvirke og lokal forankring, heter det i rapporten.

Organisatorisk bør hovedprinsippene for Heimevernets struktur være:

• En desentralisert styrke med stort volum
• Samlokalisering med viktige samarbeidspartnere
• Tyngdepunkt der det bor mye folk og i områder av stor militær betydning
• Flat og nettverksbasert struktur med heimevernsområdene som det sentrale strukturelementet

Ansvarlig for studien er forskerne Kjetil Hatlebakk Hove, Espen Berg-Knutsen, Per Kristian Dahl og Nina Rones.

Du kan laste ned delstudien her.

Foto: Forsvaret