Luftvern blir et av de viktigste elementene i langtidsplanen for Forsvaret som regjeringen legger frem 5. april. Et luftvern som skal dekke viktig sivil infrastruktur, mottaksområder for allierte forsterkninger og militære objekter i vårt langstrakte land vil koste opp mot 100 milliarder kroner, bekrefter eksperter Norges Forsvarsforening har snakket med.

I november ifjor gikk regjeringen ut og opplyste at den ville bruke 12,5 milliarder kroner på å styrke det eksisterende luftvernet i Norge. Dagens luftvern er gammelt og slitt og må i betydelig grad oppgraderes. I dag er det kun Ørland i Trøndelag og Evenes i Nordland, henholdsvis hovedbase og tilleggsbase for de nye kampflyene av typen F-35, som er oppsatt med luftvern. Bestillingen skal også erstatte det luftvernet som Norge har gitt til Ukraina.

I bestillingen inngår åtte ildledningsenheter og 18 launchere (for en nærmere innføring i hvilket utstyr som anskaffes og deres karakteristikk, les denne artikkelen).

Systemet, som har betegnelsen NASAMS, er produsert av KDA (Kongsberg Defence & Aerospace) og Raython i USA. NASAMS har vist seg å være svært effektivt. I Ukraina opereres det med en treffprosent på godt over 90.

NØDVENDIG OPPGRADERING
Oppgraderingen og forsterkning av dagens NASAMS-system er helt nødvendig. Batteriene på Ørland og Evenes er i dag marginalt oppsatt og det kan stilles spørsmål om systemet faktisk dekker de reelle operative behov for et tilfredsstillende forsvar av flystasjonene.

Hvis de foreliggende planer holder, vil vi i 2026 ha et styrket og forbedret NASAMS. Systemet vil også få tilført tre ulike missiltyper med ulike kapasiteter, AMRAAM-ER med lengre rekkevidde og AIM 9X Sidewinder med kort rekkevidde. Denne miksen av missiler vil være en betydelig kapasitetsforbedring av systemet. NASAMS har meget god effekt mot de fleste typer trusler ført frem gjennom luften, som fly, helikoptre, droner og cruisemissiler. Men mot ballistiske missiler har systemet ingen effekt.

IKKE MOT BALLISTISKE MISSILER
Den planlagte oppgraderingen og styrkingen av NASAMS er imidlertid ikke tilstrekkelig til å dekke det nasjonale behovet. Langtrekkende luftvern er en forutsetning for å kunne beskytte vitale områder som befolkningssentra og allierte mottaksområder mot ballistiske missiler.

I den nye langtidsplanen for Forsvaret, som regjeringen legger frem 5. april, har regjeringen lagt lista høyt og skapt klare forventninger om at det nå virkelig skal satses på å styrke Forsvaret. Det er gitt tydelige signaler om at luftvern er et av områdene som vil bli høyt prioritert.

Vi har spurt pensjonert brigader og styremedlem i Luftmilitært samfunn Øyvind K Strandman hvilke ytterligere anskaffelser som kreves for at andre militære og sivile objekter skal være tilstrekkelig dekket.

INGEN TVIL OM RYGGE
– Når det gjelder flystasjoner er det ingen tvil om at vi må prioritere Rygge, fordi dette er den tredje basen F-35 skal operere fra. I tillegg kommer avtalen med USA om omforente områder der det skal legges til rette for å operere verdens mest avanserte kampfly, F-22, ut fra Rygge. Jeg vil tro at amerikanerne setter som krav at vi har tilfredsstillende luftverndekning her. Alternativet er at de vil stille med eget luftvern som da vil være under amerikansk kontroll. Det tviler jeg på vil være særlig aktuelt sett fra norsk side, svarer Strandman.


Pensjonert brigader fra Luftforsvaret, Øyvind K. Strandman, i dag styremedlem i
Luftmilitært Samfund er en av Norges fremste eksteperter på Luftvern.

– Hva med andre militære og sivile områder som absolutt må dekkes med luftvern?

– Her var tidligere forsvarssjef Haakon Bruun Hanssen klar i sine anbefalinger når det gjelder langtrekkende missiler, og det er et krav som står seg like godt i dag. Vi må kunne beskytte Oslo-området, Trøndelagsområdet og Evenes/Lofoten-området mot ballistiske missiler, ikke bare for å dekke de tre hovedbasene, men også for å dekke allierte mottaksområder og befolkningssentra.

KONGEHUS OG REGJERING
I Oslo-området vil det være aktuelt å beskytte kongehus, regjering, besluttende myndigheter og sivil infrastruktur. Langtrekkende luftvern i Trøndelag, vil dekke Ørland, Værnes og Trondheim by, mens tilsvarende luftvern i Evenes/Ofoten-området vil dekke store deler av Troms.

– Er det du har skissert nå hva vi MÅ ha for å kunne dekke vårt langstrakte land?

– Ja absolutt, pluss det både forsvarssjefen og Forsvarskommisjonen har pekt på, nemlig at Haakonsvern som hovedbase for Sjøforsvaret, blant annet med sin stasjonering av våre fremtidige undervannsbåter vil trenge luftverndekning. Et langtrekkende luftvernsystem lokalisert til Haakonsvern vil også dekke Bergen by.

OPP MOT 100 MILLIARDER
– Hva vil alt dette koste?

– Det er vanskelig å si helt nøyaktig, men jeg ville ikke bli forbauset hvis kostnadsrammen er opp mot 100 milliarder kroner, sier Strandman.

– Over hvor mange år?

– Vi får altså en viktig oppgradering av NASAMS i 2026. Deretter skal NASAMS videreutvikles med nye radarer og langtrekkende missiler for å kunne møte trusselen fra ballistiske missiler. Så jeg tror nok det vil ta minst 10 år å få på plass langtrekkende luftvern, svarer Strandman, som understreker nødvendigheten av å starte tidlig nok med å bygge opp kompetanse. Det bør vi starte med umiddelbart. Det krever også planlegging og mange av kostnadene til dette bør vi ta allerede nå. Det er ingen grunn til å vente.

KRAFTIG OPPGRADERING
– Hva forventer du deg av den nye langtidsplanen som kommer 5. april?

– Nå har både statsminister Jonas Gahr Støre og forsvarsminister Bjørn Arild Gram gått svært langt i å love en kraftig oppgradering av såvel luftvernet som Forsvaret ellers. Mine forventninger i forhold til dette er at vi faktisk får minimum tre langtrekkende luftvernsystemer og en betydelig styrking av NASAMS, slik at basene Ørland, Evenes og Rygge kan få en tilfredsstillende luftverndekning, sier Øyvind Kirsebom Strandman.

—

Foto: Forsvaret