I en artikkel i septembernummeret av forsvarsforeningens magasin, Norges Forsvar, legger tidligere forsvarsjef Sverre Diesen bredsiden til mot magasinet og tidligere sjef Forsvarets operative hovedkvarter, generalløytnant Rune Jakobsen.
Diesens artikkel er et svar på Jakobsens «kategoriske avvisning» av Diesens påpekning av den manglende realisme i å skulle kontrollere store deler av Finnmark med en liten mekanisert brigade ved et russisk angrep.
I forrige nummer av bladet refereres nemlig Jakobsen på Minerva-nett av Diesens alternative forsvarskonsept for Nord-Norge slik: «Diesens forslag om å avvikle den mekaniserte brigaden i Nord-Norge, for heller å satse på avstandsleverte missiler, er «unyansert, ubalansert og hasardiøst».
ENSOM SVALE
Ifølge Jakobsen er Diesen «en ensom svale i NATO» når det gjelder spørsmålet om fornyelse av dagens stridsvogner.
Karakteristikkene er i seg selv hard kost, men det kanskje mest bemerkelsesverdige er at to av Norges mest fremtredende offiserer, den ene landets tidligere forsvarssjef, den andre landets tidligere øverste militære operative leder, står så steilt mot hverandre i et så viktig spørsmål som forsvaret av Nord-Norge.
I artikkelen peker Diesen på at han ikke på noen måte er en ensom svale. Han viser til Forsvarets forskningsinstitutt, som i sitt innspill til gjeldende langtidsplan påpeker at operasjonskonseptet i Finnmark er urealistisk. I FFIs innspill til den nye langtidsplanen er det nødvendige styrkebehovet for å lykkes med dette konseptet estimert til en divisjon med minimum to brigader og en rekke støtteavdelinger – grovt regnet en tredobling av kampkraften i dagens brigade, ifølge Diesen.
15 FORSKERE
– Dette er en rapport utarbeidet av 15 forskere, og jeg er altså ikke en av dem, skriver den tidligere forsvarssjefen.
Hvis Diesen har rett vil ikke Norge, med dagens konsept, ha tilstrekkelig evne til å forsvare og beholde kontroll over Finnmark i påvente av at alliert forsterkning er på plass. Ut fra NATOs egne plantall kan vi i så fall ikke basere oss på noe mindre enn 30 dager. Diesen refererer i denne forbindelse også til en artikkel av tre av disse forskerne ved FFI som uttaler eksplisitt at de ikke tror dette er mulig innenfor realistiske antakelser om fremtidige budsjetter.
I de to klassene eller hovedkategoriene av scenarioer planleggingen bygger på kan et angrep enten være begrenset, fortrinnsvis i en bilateral norsk-russisk konflikt, eller mer omfattende som del av en større europeisk konflikt, forklarer Diesen.
KJØRE 350 KM TIL VARDØ?
Et begrenset angrep betyr at angrepets type og lokalisering rommer et bredt spektrum av alternativer, fra fly- og missilangrep til spesialstyrkeoperasjoner eller raid med sjø- eller luftlandsatte styrker i den hensikt å legge press på norske politiske myndigheter.
– Hvis vi som et meget representativt eksempel på sistnevnte tenker oss en sjø- eller luftlandsetting av lette styrker for å ødelegge et mål i Hammerfest, Vardø eller et tilsvarende sted – hva tror man en mekanisert bataljon på Porsangmoen kan gjøre med det? Sette seg i stridsvognene sine og kjøre de 350 kilometerne til Vardø? Og hva slags problem tror noen at disse stridsvognene i så fall representerer for angriperen, som kan være både inne og ute igjen før vi i det hele tatt kommer frem, spør Diesen.
INGEN FAKTOR AV BETYDNING
Heller ikke i den mest alvorlige scenarioklassen, ved et såkalt strategisk overfall, der konflikten er så alvorlig at Russland ser behov for å beskytte Kola-basene og de strategiske undervannsbåtene mot angrep fra Vesten og USA, tror noen at norske stridsvogner da er en faktor av betydning i gevinst/risiko-kalkylen deres, skriver Diesen retorisk.
Diesen er også kritisk til at Jakobsen avfeier påstanden om at mekaniserte styrker fra Troms vanskelig kan fremføres fra Troms til Finnmark, gjennom det såkalte Lyngendefiléet. Jakobsen mener det er grunn til å anta at man kan forflytte styrkene fra Indre Troms før det kommer til en konfrontasjon.
– STEMMER DÅRLIG
Dette stemmer ifølge Diesen dårlig med Jakobsens egne uttalelser til Dagsrevyen på et tidligere tidspunkt om at «under den kalde krigen kunne vi regne med 30 dagers varslingstid, nå snakker vi om timer». Sannsynligheten for at Lyngen-defiléet kan avskjæres for meget lang tid ved hjelp av et begrenset antall moderne missiler er ut fra vår kunnskap om disse våpnene matematisk beregnbar og meget høy. I den grad de ikke skulle foretrekke å bruke 3-4 trailere med sprengstoff blant de mange hundre som kjører denne veien hver dag og sette dem av på de kritiske stedene.
Påstanden om at vi vil ha tid til en ordnet fremføring tar heller ikke høyde for at brigaden store deler av året først må sende hjem det store flertall av vernepliktige som ikke har nådd et tilstrekkelig utdanningsnivå, og erstatte dem med mannskaper fra den såkalte hærreserven, skriver Diesen.
IKKE ET NATO-KRAV
Diesen tar også opp den stadig tilbakevendende påstanden om at den mekaniserte brigaden i Nord-Norge skulle være et ønske eller til og med et krav fra NATO. Diesen avviser dette og peker på at NATO aldri har gjort noen analyse av det norske forsvarsproblemet og kommet frem til at det best kan løses av en mekanisert brigade.
– NATOs styrkemål dreier seg om hva slags og hvor store deployerbare styrker medlemslandene forventes å kunne stille til rådighet for alliansen, basert på landenes størrelse og økonomi, skriver den tidligere forsvarssjefen. NATO har i den forbindelse ikke spesiell bruk for en vernepliktsbasert brigade under oppøving som ikke kan sendes noe sted.
US MARINES SKROTER
Diesen kommenterer Jakobsens kommentar om at han er en «en ensom svale i NATO» ved å vise til US Marine Corps, som nylig gjennomført en større omorganisering der de har skrotet blant annet alle sine stridsvogner og mye av sitt tradisjonelle artilleri. I stedet har de innført et konsept basert på bekjempelse av motparten ved hjelp av lette styrker med moderne sensorer og avstandsleverte eller autonome våpen, det såkalte Force Design 2030.
OGSÅ BRITENE
Han viser også til britene, som besluttet å bevare kun et meget begrenset antall stridsvogner med tanke på å kunne stille et styrkebidrag i en konflikt på kontinentet hvor mekaniserte styrker fortsatt vil ha en fornuftig rolle. Det avgjørende argumentet er likevel ikke hva andre land gjør med sine stridsvogner og mekaniserte styrker for øvrig. Spørsmålet er hvor egnet eller uegnet dette konseptet og materiellet er for den oppgaven som er dimensjonerende for den norske brigaden: det helt spesielle forsvarsproblemet i Finnmark.
TRAGISK
Diesen mener det er direkte tragisk at Hæren får lov til å fortsette sitt eget løp på tross av at «det mekaniserte konseptet er like operativt ugjennomførbart som det er strategisk ulogisk». Det norske forsvarets strategiske rasjonale er å utløse NATOs artikkel 5 og allierte forsterkninger. Det forutsetter ikke at vi må holde noe som helst, hverken empirisk eller rent logisk, men derimot at vi greier å skape en utvetydig stridssituasjon som gjør alliert forsterkning til en prøve på alliansens politiske og militære troverdighet. Da blir det også etter Diesens oppfatning en meningsløs investering å bruke et titalls milliarder kroner på nye stridsvogner.
KRITISKE POLITIKERE
Bekymringen retter seg også mot politikerne.
– Gir man dem en usminket presentasjon av dette problemets fysiske, sikkerhetspolitiske, økonomiske og teknologiske realiteter er det knapt nok noen uhildet politiker eller person for øvrig som ikke ville forkastet det som åpenbart og fullstendig urealistisk. I det minste ville de føle behov for å stille de ansvarlige noen meget grunngitte spørsmål, der svarene de ville fått ikke akkurat briljerer med sin logikk og konsistens. Men som det tidvis er i politikken er anskaffelse av nye stridsvogner tydeligvis flyttet opp i symbolsfæren og gjort til en målestokk på forsvarspolitisk velvilje som det ikke stilles spørsmål ved, skriver den tidligere forsvarssjefen.
– I det minste må det være en del av våre forsvarspolitikere som må føle et visst behov for å stille de ansvarlige noen kontrollspørsmål om ting de må ha lurt på – spørsmål de altså neppe vil få særlig fyldestgjørende svar på.