Krigen i Ukraina har nådd et punkt der den fremstår både fastlåst og samtidig stadig mer alvorlig. I et lengre intervju med Christian Bugge Hjorth i Norges Forsvarsforening forklarer NUPI-forsker Karsten Friis hvorfor utsiktene til en politisk løsning er svake, hva som driver Russland videre i krigen – og hvorfor Europas valg de neste årene kan få avgjørende betydning for sikkerheten på kontinentet.
MANGLENDE VILJE
Friis peker først og fremst på manglende vilje fra russisk side som det største hinderet for fred. Etter hans vurdering mener Vladimir Putin fortsatt at krigen kan vinnes, og at utviklingen på slagmarken gir grunnlag for å holde fast ved kursen. Dermed er det lite rom for kompromisser.
Se hele intervjuet nederst på denne siden
Krigen handler ikke bare om territorium i øst, men om Russlands ambisjon om å hindre Ukraina i å utvikle seg som en selvstendig, demokratisk og vestlig orientert stat. I de okkuperte områdene ser Friis klare tegn på dette gjennom systematisk utslettelse av ukrainsk språk, identitet og institusjoner.
ALT DREIER SEG OM KRIGEN
Samtidig har krigen utviklet seg til et prosjekt som hele det russiske statsapparatet er innrettet rundt. Det som begynte som en kortvarig «spesialoperasjon», har blitt en langvarig krig der økonomi, industri, propaganda og samfunnsliv i økende grad er koblet til krigsinnsatsen. Friis mener dette gjør konflikten eksistensiell for regimet i Moskva. En avslutning av krigen vil ikke bare innebære et militært nederlag, men også utløse store innenrikspolitiske og økonomiske utfordringer.
PUTIN FRYKTER FREDEN
I intervjuet forklarer Friis også hvorfor Putin i praksis kan frykte freden. Hundretusener av mobiliserte soldater skal en dag håndteres, en krigsøkonomi må tilbakeføres til normal drift, og et regime som har bygget sin legitimitet på fiendebilder, må finne et nytt narrativ. Alt dette bidrar til at Russland holder fast ved krigen, til tross for de betydelige kostnadene.
Når Friis beskriver situasjonen på slagmarken, nyanserer han bildet av en «fastlåst» krig. Den er fastlåst i strategisk forstand, men samtidig ekstremt dynamisk og brutal i praksis. Store tap på begge sider, kontinuerlige taktiske bevegelser og dypangrep mot infrastruktur preger konflikten. Samtidig har sanksjonene blitt en tredje front som i økende grad påvirker Russlands evne til å produsere avanserte våpensystemer og finansiere krigen.
HVOR LENGE KAN RUSSLAND FORTSETTE?
Hvor lenge Russland kan fortsette, avhenger ifølge Friis av ressurstilgangen. Han understreker at sanksjonene har effekt, men også at Russlands egen kalkyle bygger på at landet har større utholdenhet enn Ukraina – særlig dersom Ukraina ikke får tilstrekkelig støtte fra Vesten over tid.
Et viktig poeng i intervjuet er at problemet ikke har vært at Vesten har overvurdert Ukraina, men at støtten har kommet for sent og i for små volumer. Friis mener Vesten har vært preget av frykt for eskalering og en grunnleggende treghet i møte med krigens realiteter. Denne forsiktigheten har, etter hans vurdering, kostet Ukraina dyrt.
KRIGSTRETTHET I EUROPA
Friis registrerer også økende tegn til krigstretthet i Europa. Flere land stiller spørsmål ved ressursbruken, særlig når frontlinjene beveger seg lite. Han advarer likevel mot denne tankegangen. Uten et tydelig politisk mål for hva man ønsker å oppnå med støtten til Ukraina, risikerer Vesten å fortsette på et spor som gradvis gir Russland overtaket.
De største risikoene fremover er ifølge Friis et sammenbrudd på frontlinjen som kan gi Russland raske territorielle gevinster, eller en systematisk ødeleggelse av kritisk infrastruktur som gjør store deler av Ukraina ulevelig og kan utløse nye flyktningstrømmer inn i Europa.
EUROPA ER FOR TREG
Når det gjelder Europas evne til å støtte Ukraina videre, mener Friis at den europeiske forsvarsindustrien er på vei i riktig retning, men at tempoet fortsatt er for lavt. Kapasitet finnes, men det krever politisk vilje og tydelige prioriteringer.
KREVER STRATEGISKE VALG
Samlet sett tegner Friis et bilde av en krig som ikke kan avsluttes gjennom raske forhandlinger, og der Europas handlingsrom snevres inn dersom det ikke tas tydeligere strategiske valg. Intervjuet etterlater et klart budskap: uten økt press på Russland og en mer målrettet vestlig innsats, kan utfallet bli langt mer kostbart – både for Ukraina og for Europas egen sikkerhet.
—
Foto Karsten Friis: NUPI
