Frølich følger opp FFI-saken i Stortinget

Høyres forsvarspolitiske talsperson Peter Frølich følger nå opp saken om at regjeringen ikke har bestilt en ugradert versjon av årets forsvarsanalyse fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Dermed brytes praksisen som siden 2021 har gitt offentligheten innsyn i det faglige grunnlaget for utviklingen av Forsvaret.

Saken ble først reist i en kronikk i Nordnorsk Debatt, skrevet av redaktør og kommentator Christian Bugge Hjorth. Der ble det stilt spørsmål ved om revisjonen av Forsvarets langtidsplan nå i større grad vil foregå bak lukkede dører.

Frølich har valgt å følge opp problemstillingen politisk.

BRUDD MED PRAKSIS
Siden 2021 har FFI levert en årlig forsvarsanalyse på oppdrag fra Forsvarsdepartementet. Analysen har vært et sentralt verktøy for forsvarsledelsen – og samtidig et viktig bidrag til offentlig debatt gjennom ugraderte sammendrag og åpne presentasjoner.

I år foreligger analysen kun i gradert form.

Når regjeringen samtidig forbereder en revisjon av langtidsplanen for Forsvaret, innebærer det at det sentrale faglige analysegrunnlaget ikke vil bli gjort tilgjengelig for offentligheten.

FORSVARSFORENINGEN KRITISK
Generalsekretær Knut Helge Hamre i Norges Forsvarsforening sier organisasjonen er skuffet over beslutningen.

– Norges Forsvarsforening er skuffet over at Forsvarsdepartementet velger å holde tilbake ubehagelig informasjon for offentligheten ved ikke å utgi en ugradert forsvarsanalyse fra FFI, sier Hamre.

Han mener manglende åpenhet kan bidra til økt usikkerhet rundt hva som faktisk ligger bak den varslede rebalanseringen av langtidsplanen.

– Dette skaper naturlig nok også grobunn for bekymring for at en re-balansering tar sikte på å redusere ambisjonsnivået i gjeldende LTP – med mindre kampkraft, volum og utholdenhet som resultat. Dette skjer allerede to år inn i en 12-års-plan.

PLAN I UBALANSE
Langtidsplanen for Forsvaret ble enstemmig vedtatt av Stortinget i 2024 med en samlet økonomisk ramme på 1 635 milliarder kroner. Planen ble omtalt som både historisk og realistisk.

Senere har forsvarsminister Tore O. Sandvik erkjent at det er ubalanse mellom ambisjonene i planen og de økonomiske forutsetningene. Enten må ambisjonsnivået justeres, eller så må rammene økes.

I kronikken i Nordnorsk Debatt peker Hjorth på at en så betydelig ubalanse så kort tid etter vedtaket reiser spørsmål ved de opprinnelige forutsetningene.

Uten en ugradert analyse fra FFI blir det samtidig vanskeligere å vurdere hvordan situasjonen har utviklet seg – og hvorfor.

MARITIME FORSINKELSER
Utfordringene er allerede synlige i Sjøforsvaret.

Langtidsplanen la opp til 28 nye standardiserte fartøy, med første leveranse i 2028. Nå er tidslinjen forskjøvet til 2030 – før leverandør er valgt og konseptet er endelig avklart.

Statssekretær Marthe Gerhardsen har uttalt at levering fra 2030 er realistisk.

Når fremdriften forskyves før kontrakter er signert, handler det ikke bare om praktisk gjennomføring, men også om planens realisme.

Samtidig diskuteres reduksjon i antall fregatter av økonomiske hensyn – noe som vil kunne påvirke antiubåtkapasitet og sjøkontroll over tid.

STRUKTUR – IKKE BARE SUM
Hamre understreker at Norges Forsvarsforening har forståelse for behovet for justeringer i langtidsplanen.

– Det er stor forståelse for behovet for en rebalansering av LTP for å ta høyde for ny teknologi som er tilgjengelig, eller om nye lærdommer fra for eksempel krigen i Ukraina gir behov for endringer.

Men han minner samtidig om hva Stortinget faktisk vedtok:

– Stortinget vedtok en struktur – altså en fremtidig ønsket kampkraft for Forsvaret – ikke en gitt pengesum.

FÅR STØTTE FRA FORSKER
Forsker Tor Ivar Strømmen ved Forsvarets Høgskole/Sjøkrigsskolen har også kommentert saken i sosiale medier, der han uttrykker støtte til kritikken fra både Hamre og Hjorth.

Strømmen peker på at manglende åpenhet om forholdet mellom ambisjon og økonomi kan bli et demokratisk problem.

Han mener norsk politisk kultur til tider preges av en vegring mot å være tydelig om vanskelige realiteter.

I kommentaren skriver han blant annet at det i norsk statsskikk ofte finnes en drift mot formuleringer som kan tolkes i flere retninger, og mot beslutninger som ikke binder.

Når dette kombineres med manglende samsvar mellom vedtatt struktur og tilgjengelige økonomiske rammer, oppstår det etter hans vurdering et mønster der politiske vedtak kan bli stående uten den økonomiske ryggraden som gjør dem reelle.

Strømmen advarer mot at tilbakeholdelse av informasjon i slike situasjoner kan gjøre det lettere å redusere ambisjonsnivået uten at grunnlaget blir synliggjort.

INNGÅENDE KJENNSKAP TIL LTP-PROSESSENE
Både Hamre og Hjorth har inngående kunnskap om prosessene rundt langtidsplanene for Forsvaret fra tidligere arbeid, der de begge har hatt sentrale roller i utviklingen av analyser og strukturalternativer for Forsvaret.

De mener derfor det er uheldig dersom en revisjon av planen skjer uten at offentligheten får tilgang til et sentralt faglig grunnlag.

Når regjeringen velger å ikke bestille en ugradert versjon av årets graderte forsvarsanalyse fra FFI, flyttes mer av diskusjonen om ambisjon, struktur og økonomi inn i lukkede rom.

Det kan svekke grunnlaget for en åpen og kunnskapsbasert forsvarsdebatt – i en tid der både sikkerhetssituasjonen og Forsvarets utvikling står høyt på den politiske dagsordenen.

—

Foto: Høyre