– Militære virkemidler brukes i økende omfang for å sende signaler og markere interesser, sa forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen i sin nyttårstale i Oslo Militære Samfund i kveld.

I foredraget trakk forsvarssjefen frem flere hendelser den seneste tiden der en sterkere nasjon hevder sin rett overfor mindre ved hjelp av militære virkemidler. Handlinger som har ført til protester i FN og EU, uten at det internasjonale samfunn har grepet inn.

– Dette er dårlig nytt for småstater med store økonomiske verdier i sine havområder, sa Bruun-Hanssen.

At militære virkemidler brukes i økende omfang for å sende signaler og markere interesser skjer også i våre nærområder, er noe den russiske øvelsen «Ocean Shield» i august 2019 og gjentatte amerikanske bombeflytokt inn i Barentshavet siste året er eksempler på, sa forsvarssjefen.

Under øvelse «Ocean Shield» sendte Russland flertallet av fartøyene fra Østersjøflåten og Nordflåten inn i Nordsjøen og Norskehavet. Først øvde de på å stenge tilgangen til Østersjøen og Norskehavet, deretter øvde de bastionsforsvaret i Norskehavet. Dette er den største og mest fremskutte øvelse vi har sett siden den kalde krigen. Norges utfordring er at vi ligger bak den fremskutte russiske forsvarslinjen. Blir denne etablert vil det være meget krevende å få allierte forsterkninger inn til landet vårt, sa han.

NORDOMRÅDENE MER I FOKUS
Bruun-Hansen viste til at Nordområdene og Arktis har fått økt oppmerksomhet.

– Vi ser også at interessemotsetningene blir mer fremtredende. Det siste året har vi sett stormaktene teste hverandre over bevegelsesfriheten i den nordlige sjørute. USA kritiserer Russland for å ta seg til rette i Arktis og er mot et kinesisk nærvær i regionen.

– Det er bekymringsfullt sett med norske øyne når vi ser at Kina er opptatt av tilgangen til naturressurser i regionen. Kina inviterer til debatt om hjemmelsgrunnlaget i Svalbardtraktaten og et russisk-kinesisk samarbeid i nord vil kunne utfordre våre interesser i området, sa Bruun-Hanssen.

– Vi vil alltid være avhengig av allierte for å lykkes med en balansegang i nordområdene, men uten et relevant forsvar i en realpolitisk virkelighet kan vi fort bli småstaten ingen tar hensyn til, sa han.

AMBISJONER SOM OVERSTIGER LEVERANSENE
Bruun-Hanssen la spesielt vekt på at Forsvarets ambisjoner og krav overstiger det organisasjonen makter å levere.

Flaskehalsen er spesielt volumet på personell og materiell, en utfordring han allerede har adressert i sitt fagmilitære råd med fire ambisjonsnivåer for norsk forsvarspolitikk. Han presiserte at dette alle er helhetlige løsninger.

– Det er viktig at vi får en helhetlig, fullfinansiert løsning, sa Bruun-Hanssen.

PLANLEGGER FOR FORTSATT DELTAKELSE I IRAK
I forsvarssjefens redegjørelse var internasjonale operasjoner og Norges deltakelse i disse et hovedtema.

Vi planlegger med å opprettholde vårt bidrag til koalisjonen i Irak ut året. Hva som skjer i fortsettelsen, får vi vente med inntil politiske samtaler avklarer veien videre, sa han.

Ber regjeringen oss forlate Irak, vil vi selvfølgelig gjøre det. Det er imidlertid ikke sikkert regjeringen ønsker at koalisjonen forlater Irak. Alternativene kan fortone seg verre.

Uten koalisjonens nærvær kan Iran ta økende grad av kontroll over Irak, noe som vil kunne endre maktbalansen mellom Iran og Saudi-Arabia i hele regionen. Et annet alternativ er at misnøyen med sittende irakiske regjering kan resultere i borgerkrig. Til sist vil ISIL kunne få nødvendig handlingsrom til å gjenopprette sitt kalifat i de sunni-dominerte delene av Irak.

Det er ingen tvil om at NATO kan overta hele «Operasjon Inherent Resolve», og vil kunne garantere et tydeligere skille til USAs «Maksimum Pressure Campaign» mot Iran.

AFRIKA
Bruun-Hanssen refererte også til forespørselen fra Frankrike og Mali om å delta i en internasjonal operasjon for å bekjempe de militante islamistene i Mali der Frankrike vil ta ledelsen i en internasjonal operasjon som skal hindre IS i å opprette et nytt kalifat.

En operasjon i Mali vil være av samme type som vi har bidratt til i Afghanistan og Irak.

– Forsvaret kan bidra mer i Mali, men det er en politisk avgjørelse om Norge skal fortsatt delta i kampen mot militante islamister i nye deler av verden, sa forsvarssjefen.

FLERE NATOØVELSER
Om NATO sa forsvarssjefen at NATO har tilpasset seg til skiftende sikkerhetspolitiske utfordringer gjennom årene og at vi må være forberedt på at alliansen vil øke omfanget av øvelser i årene som kommer. Disse blir mer rettet mot mot kjerneoppgavene og krigføring mellom stater. Arbeidet med å etablere et helhetlig konsept for avskrekking og forsvar er godt i gang, og ventes godkjent i løpet av 2020, ifølge Bruun-Hanssen.

NATO er også i gang med å revidere de nye regionale forsvarsplanene i Europa. Disse skal tilpasses konseptet for avskrekking og forsvar.