De to tidligere forsvarstoppene og generalløytnantene Arne Bård Dalhaug og Rune Jakobsen går kraftig ut og kritiserer regjeringens satsing på Forsvaret.
– Norge er ikke i stand til å takle en alvorlig krisesituasjon. Det beløpet regjeringen legger i potten, 15 milliarder kroner, er «svært langt unna» å svare på beløpene som trengs, heter det fra Dalhaugs side. Dalhaug er i dag president i Norges Forsvarsforening.
Til TV2 minner han om at halvparten av de 15 milliardene er Nansen-midler til Ukraina.
– Jeg er selvsagt veldig for støtte til Ukraina. Likevel bidrar ikke disse pengene til direkte å styrke vårt eget forsvar. Det mangler veldig mange midler, sier han.
TRENGER LANGT MER
– Vi trenger minst 40 milliarder kroner for å få på plass den strukturen som er vedtatt og som ville gjøre Forsvaret noe bedre i stand til å løse sine oppgaver, sier Dalhaug til TV 2.
Dalhaug mener at regjeringen prøver å gi inntrykk av at Norge er et forbilde når det gjelder satsing på forsvar, og at denne fremstillingen er vanskelig å finne støtte for i budsjettet.
– Norge skulle nådd toprosentmålet i 2024, slik Natos målsetting er. Selv om vi gjorde det, ville vi ikke vært ledende på noen måte, fortsetter han.
IKKE EVNE TIL Å RESPONDERE
– Vi har ikke et forsvar som vil være i stand til å respondere på en alvorlig krisesituasjon, og dette vil gi norske myndigheter vesentlig mindre handlefrihet for å løse krisen, og selvsagt øke avhengigheten av alliert støtte, mener Dalhaug.
SVAK KRISEFORSTÅELSE
I en artikkel samme sted skriver den tidligere sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter, Rune Jakobsen at kriseforståelsen i Norge synes å være svak og står i sterk kontrast til alle andre vi liker å sammenligne oss med. Er lærdommene etter 2. verdenskrig allerede glemt, spør Jakobsen.
– Det er krig i Europa. Lidelsene i Ukraina er ubeskrivelige, og man ser ingen snarlig løsning på konflikten. Det russiske autokratiet har vist sitt sanne ansikt, og utryggheten i Europa øker.
– Likevel synes det som vi i Norge føler oss trygge, skriver Jakobsen.
Gjennom de siste 20 år har Forsvarets driftsbudsjett konsekvent vært for lite til å finansiere den eksisterende struktur og årlige oppdrag, fortsetter Jakobsen, som mener at årsakene til dette er sammensatte.
– Hovedårsaken gjemmer seg i overambisiøse krav til interneffektivisering. Dette har ført til at Forsvaret har tært av lager, og overført penger fra investering til drift i mange år. Gjennom de siste 20 år har Forsvarets driftsbudsjett konsekvent vært for lite til å finansiere den eksisterende struktur og årlige oppdrag.
KRISEFORSTÅELSE OG HANDLING
– Forsvarskommisjonen har vært sjeldent tydelig på alvoret i situasjonen. Den etterlyser kriseforståelse og handling. Ingen av delene har så langt vært nevneverdig synlig fra våre politiske myndigheter. Natos toprosentmål skal vi ikke nå før i 2026, og vi skal bruke hele 2024 på å utvikle en ny Langtidsplan for Forsvaret, skriver Jakobsen.
Det knytter seg spenning til hvordan opposisjonen vil ta dette videre. Først skal budsjettet revideres. Videre står vi foran en prosess der regjeringspartiene og de øvrige partiene på Stortinget først skal diskutere utviklingen av vårt fremtidige forsvar. Til våren legger regjeringen frem langtidsplanen for Forsvaret, basert på disse diskusjonene samt Forsvarskommisjonens innstilling, forsvarssjefens fagmilitære råd og andre aktuelle rapporter.
– OVERSOLGT
I en uttalelse til Norges Forsvarsforening sier Høyres forsvarspolitiske talsmann Hårek Elvenes at han synes regjeringen har oversolgt forsvarsbudsjettet.
– Forsvarbudsjettet svarer ikke på Forsvarskommisjonens behov, heller ikke det som statsminsiter Støre har beskrevet som en skjebnetid, sier Elvenes.
Fratrukket støtten til Ukraina, lønns- og prisstigningen og det Stortinget allerde har vedatt av opptrapping, gjenstår det 1,,5 mrd. kroner ifølge regjeringens egne tall til styrking av Forsvar, poengterer Elvenes og mener det særlig kunne ha vært gjort mer nå for å styrke forsyningsberedskapen.
Les også Dalhaugs kommentar til regjeringens budsjettlekkasje i VG
Foto: Forsvaret (illustrasjonsbilde) og Christian Bugge Hjorth (portretter)