– Vi skal bli så integrert som det går an å bli, sier forsvarssjef Erik Kristoffersen om de nye mulighetene som åpner seg med Finland og Sverige i Nato. Luftforsvaret i de respektive land har allerede inngått en avtale om en felles luftstyrke, mens samarbeidet mellom de øvrige våpengrenene allerede er i full gang.
Når forsvarssjef Eirik Kristoffersen leverer sin anbefaling om et par måneder om hvordan Forsvaret skal utvikles videre, har han lagt kabalen på nytt, slik forsvarssjefene gjør hvert fjerde år. Men det er nok et stykke igjen før vi får en varig plan, basert på den helt nye forutsetningen, at Sverige og Finland blir medlem av Nato.
NORDEN FÅR EN NY ROLLE
De to landenes inntreden i Nato har svært interessant perspektiver. Norden kan få en helt en ny rolle i det europeiske og transatlantiske sikkerhetssamarbeidet. Vi tar et stort skritt videre i det nordiske samarbeidet på det militære område, noe som også kan føre til et utvidet samarbeid på andre områder, ikke nødvendigvis bare militært.
MINDRE AKTUELT Å REDUSERE
Det har vært reist spørsmål om et utvidet forsvarssamarbeid vil kunne føre til rasjonalisering og effektivisering på forsvarssektoren. Det kan vi nok regne med, men med den dramatisk endrede sikkerhetspolitiske situasjonen Europa nå står i, og med den økende geopolitiske betydning som følger av et mer samlet Norden, blir det lite aktuelt å redusere bevigningene til et forsvar som allerede er underdimensjonert og underfinansiert. Snarere tvert imot. Forsvarskommisjonens leder, Knut Storberget er blant dem som mener at det «nå er blitt politisk umulig å ikke innfri Natos to-prosentmål, spesielt for rike småstater som grenser til Russland».
EGET OPERASJONSOMRÅDE
Militært sett går vi fra relativt begrenset å samarbeide om logistikk, bruk av hverandres territorier, deling av etterretning osv., slik vi i dag gjør gjennom NORDEFCO, til å se på den skandinaviske halvøy og Norden forøvrig som et eget operasjonsområde. En felles Nordisk forsvarsplan vil da ha betydning for de investeringene vi gjør fremover.
Vi snakker ikke da bare om kapasiteter som fly, skip, stridsvogner og luftvern. For å sikre alliert mottak vil det bli et betydelig behov for å bygge ut havner, jernbane, broer, veier og annen infrastruktur, i forbindelse med etablering eller videreutvikling av områder for mottak av allierte militære forsterkninger til hele Norden.
NATO
Her vil selvfølgelig også Nato ha et ord med i laget.
Ideelt sett vil Norden bli sett på som et grenseløst operasjonsområde med ett felles operativt hovedkvarter, plassert under samme Nato-kommando, muligens JFC Norfolk i Florida og JFC Brunssum i Nederland, eller kanskje like sannsynlig og mer ønskelig et arktisk operasjonsomåde under Norfolk og et baltisk under Brunssum, med Polarsirkelen som teiggrense. Det som tidligere var en flanke i Nato vil kunne fremstå som en front med integrerte, nordiske styrker.
EN STORMAKT I LUFTEN
For kort tid siden presenterte de nordiske luftforsvarene en intensjonsavtale om å etablere en felles luftstyrke som inkluderer ulike kapasiteter som overvåkingsfly, helikoptre, patruljefly, radarsystemer og luftvern. Man vil være langt på vei med integreringen bare i løpet av ett år, opplyses det. Med full integrering vil luftforsvarene i Norge, Sverige, Danmark og Finland samlet råde over omkring 250 moderne kampfly. Med nesten 150 femtegenerasjons kampfly kan Norden sammenlikne seg med de største i Europa og betraktes som en stormakt i luften.
«OPERASJONER PÅ NORDKALOTTEN»
Også Hæren er godt i gang med samarbeidet med stadige møter på øverste nivå. Hele fjoråret og de første månedene i år har det vært avholdt et utall møter som munnet ut i en felles erklæring fra de tre hærsjefene i Finland, Sverige og Norge. I erklæringen går det frem at man allerede i dag har begynt å oppdatere planverket «for operasjoner på Nordkalotten», som om også Finland og Sverige var medlem av Nato. Dette med basis i en trilateral avtale om å utvikle en felles militær situasjonsforståelse.
Et problem her er selvfølgelig at det ikke finnes større svenske og finske mobile hærforband på Nordkalotten, bare territorielle styrker bundet til sitt oppsetningsområde.
KRIGSSKOLENE
Med en felles nordisk stridsidé vil det også være viktig å sørge for at offiserene blir kjent med landenes struktur og innretning og kan utvikle relasjoner til hverandre. En løsning på dette kan være felles, grenvise krigsskoler. Hvor og hvordan er allerede heftig diskutert. Det blir i alle tilfelle et omfattende behov for å tilpasse utdanningen til den nye situasjonen og ikke minst vurdere utdanningsreformene i det norske forsvaret på nytt.
At dette er høyst realistiske muligheter er bekreftet på politisk plan. Til VG sa statsminister Jonas Gahr Støre at regjeringen er åpen for å vurdere sterkere integrering av forsvaret i Sverige, Finland og Norge, da under NATO-paraplyen.
INTEGRERING OG ARBEIDSDELING
– Geografisk tror jeg det blir store muligheter for integrering og arbeidsdeling mellom Norge, Sverige og Finland i nord, på Nordkalotten – og inn mot Østersjøen, sier statsminister Støre til VG.
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har også bekreftet at man er blitt enig om å legge frem et felles råd fra de nordiske forsvarssjefene til våre politikere.
Han mener den nordiske regionen bør være den mest integrerte regionen om bare noen få år.
– Vi anbefaler et så tett samarbeid at vi får et mest mulig felles planverk for å forsvare Norden, men som også skal omfatte totalforsvaret, sier Kristoffersen.
Med disse perspektiver kan vi konstatere at vi går en svært interessant tid i møte. Tanken om et mer integrert Nordisk forsvar har fått ny næring, og forberedelsene er allerede igang.
—
Bildet (): Forsvarssjefene i Norden møttes i Oslo 14. oktober i fjor. Fra venstre sjef for den svenske forsvarsstaben, viseadmiral Jonas Haggren, Danmarks forsvarssjef, general Flemming Lentfer: Norges forsvarssjef, general Eirik Kristoffersen og Finlands forsvarssjef, general Timo Kivinen.
