Hæren mangler «reell kampkraft». Heimevernets reaksjonsevne vurderes som ganske god. Dette er blant de foreløpige konklusjonene i den landmaktstudien regjeringen nedsatte i november ifjor og som skal leverere sin endelige innstilling om organiseringen av Hæren og Heimevernet til forsvarssjefen før sommeren.
Aftenposten har fått tilgang på et foreløpig dokumentet fra utvalget, som ledes av brigader Aril Brandvik.
Blant de mer positive ting er at Heimevernet, slik det i dag er organisert, vil være klare til strid i løpet av 24 timer. Imidlertid mangler Heimevernet ifølge utvalget reell kampkraft mot en teknisk avansert motstander. Man har heller ingen tro på at Heimevernet vil være i stand til å beskytte viktige samfunnsinstitusjoner mot mer moderne trusler.
En annen konklusjon er at hverken Heimevernet, Garden eller grensevaktene i Finnmark er trent eller utrustet til å gjennomføre operasjoner sammen med andre forsvarsgrener, eller med allierte.
Når det gjelder Hæren så har ikke Hæren avdeliger som er klar til strid i løpet av noen timer – med unntak av de rundt 470 soldatene i Telemark bataljon, etterretningsbataljonen og spesialstyrkene, ifølge utvalget.
Hæren mangler avdelinger som er klare til strid i løpet av få timer (foto: Forsvaret)
At kampavdelingene driver soldatutdanning, gir dem i praksis svært lav operativ ytelse. Med kun én brigade, og med svak rekkevidde på norsk luftvern og artilleri, er hærens hovedstyrke kun effektiv innenfor et område på drøyt 20 x 30 kilometer, ifølge utvalget. Det tilsvarer arealet til en middels stor norsk kommune. Rissa, Vardø og Førde er eksempler på kommuner i denne kategorien .
Den begrensede slagkraften gjør det vanskelig å forsvare et territorium inntil allierte kommer oss til unnsetning.
Også kryptert kommunikasjon med allierte er utsatt, spesielt over lange avstander. Dagens landmakt mangler helikoptre og må derfor flyttes på land eller til sjøs. Det gjør den treg og sårbar.
En liten hær og fravær av reservestyrker tilsier at avdelingene relativt raskt slites ned på grunn av brekkasjer, andre tekniske feil og mangler på materiellet. Den totale «stridsverdien» kan dermed falle, selv uten at styrkene kommer i kamp. Dagens og det planlagte luftvernet har ingen effekt på høytflyvende bombe- og kampfly.
– Potensialet på å endre på Hæren og Heimevernet slik de er i dag ligger i å gjøre smarte grep, ifølge Aril Brandvik. Det kan være å plassere styrker geografisk smartere for å bedre reaksjonsevnen, det kan være å utvide førstegangstjenesten eller å flytte vernepliktige soldater raskere over i stående styrker, sier han.
Illustrasjonsbilde: Forsvaret
