– Hæren måtte ha vært tre-fire ganger større for å kunne lykkes i Finnmark

Du er her:--– Hæren måtte ha vært tre-fire ganger større for å kunne lykkes i Finnmark

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen mener forkjemperne for en sterk landmakt ikke greier å svare på hvordan en større hær skal bedre Norges forsvarsevne. I et intervju med Dagsavisen uttrykker han at Hæren, med dagens størrelse ikke er relevant for de utfordringer vi står overfor.

Overfor Norges Forsvarsforening presiserer han at Hærens størrelse ikke er irrelevant uansett, men i forhold til det spesifikke norske forsvarsproblemet måtte den norske Hæren ha vært 3-4 ganger større hvis den skulle kunne ta opp en strid i Finnmark med noen mulighet for å lykkes. I tillegg kommer at den neppe ville greid å komme til Finnmark i det hele tatt, gitt den eneste veiaksens sårbarhet.

I artikkelen, som er slått opp på første side, sier han:

– Hele Forsvaret, og særlig hærmiljøet, sliter med å tilpasse seg en virkelighet som er helt annerledes enn hva den har vært historisk. Å bevare den siste gjenværende brigaden er blitt et eksistensielt spørsmål for Hæren, et være eller ikke være, sier Diesen.

Tidligere forsvarssjef, nå forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, har gjennom en årrekke vært en sterk stemme i forsvarsdebatten. Nå går han i rette med hærfolk som vil holde på det gamle og som han mener ikke vil innse dagens militære realiteter.

Diesen mener forkjemperne for en sterk landmakt ikke greier å svare på hvordan en større hær skal håndtere en norsk-russisk konflikt i nordområdene.

– Man kan godt si at stridsvogner er en naturlig del av en mekanisert hær generelt, men spørsmålet er om en mekanisert brigade overhodet er svaret på det spesielle norske forsvarsproblemet, gitt hvordan det ser ut i Nord-Norge, sier han og legger til:

– Skal en brigade være relevant, må den kunne brukes i et tenkt scenario i Finnmark. Men hvis vi står med en mekanisert brigade i Indre Troms, er vi avhengige av å flytte den til Finnmark for å ta opp en strid. Det er 400 kilometer bare til Alta. Brigaden må forflyttes langs én meget sårbar veiakse med tunneler og broer. Det vil ta flere døgn, selv når ingen prøver å hindre det.

– Med det russerne har av moderne missilvåpen, kan den korridoren stenges uten at de slipper fortøyningene til marinefartøyene i Murmansk-fjorden. Dette vet vi, det er en fysisk realitet.

Gitt at man greier å forflytte brigaden til Finnmark, mener han dessuten at den ikke vil være i stand til å
utrette stort.

– Hvor langt kommer man med én brigade når et angrep kan komme hvor som helst innenfor et område på over 40.000 kvadratkilometer?

Hærmiljøet ser helt bort fra dette problemets geografiske parametere og argumenterer fullstendig generisk om mekaniserte styrkers prinsipielle fordeler, sier Diesen.

Kriger dreier seg ikke lenger utelukkende om territoriell ekspansjon, sier Diesen og legger til at ingen tror i dag at russerne vil forsøke å erobre hele Norge sammen med resten av det europeiske kontinentet i atomvåpnenes tidsalder.

Under den kalde krigen regnet man med at en mulig krig eller krisesituasjon ville bli varslet uker i forveien, og at NATO kunne komme oss til unnsetning med fly før en krig brøt ut, mens landstyrker ville ta lengre tid.

Da var det logisk for Norge å satse på landstyrker. I dag planlegger man ut fra en varslingstid på timer eller få døgn og at flyforsterkninger først kan komme etter at et angrep er innledet. Gitt at fly på grunn av de enorme avstandene og den korte varslingstiden vil være viktige i åpningsfasen, mener Diesen at det er riktig av Norge å satse mer på fly.

– Spørsmålet er ikke om bakkestyrker generelt er viktige eller ei. Spørsmålet er alltid hvilken kombinasjon av fly, bakkestyrker og andre innsatsfaktorer som gir høyest relativ forsvarsevne for samme sum penger i den situasjon vi befinner oss. Den kombinasjonen endrer seg selvsagt når trusselen endrer seg, sier Diesen.

Les hele artikkelen i Dagsavisen her.

Av |2018-06-23T15:42:33+00:0021. juni 2018|Kategorier: Nyheter|