Norge har i dag rundt 18 600 tilfluktsrom med samlet kapasitet til litt over 2,5 millioner mennesker. Det betyr at bare halvparten av befolkningen har tilgang til beskyttelse dersom vi blir rammet av krigshandlinger. Resten står i praksis uten et dedikert vern.

Krigen i Ukraina minner oss daglig om hva dette kan bety i alvorlige sikkerhetssituasjoner – med missilangrep, luftangrep og angrep mot sivile mål.

PÅ DAGSORDEN IGJEN
Behovet for å bygge ut og ruste opp tilfluktsrom seiler derfor igjen opp på den politiske dagsorden. Samtidig har det imidlertid vist seg at veien fra politiske signaler til konkret utbygging er lang og krevende. Det gjelder hindringer i form av økonomi, regelverk, tilgjengelig areal og ansvarsfordeling mellom stat, kommune og private utbyggere.

I slutten av forrige måned ble tempoet i arbeidet utfordret i Stortinget. Fremskrittspartiets Stian Storbukås stilte et skriftlig spørsmål til justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen om hva regjeringen konkret vil gjøre for å få utbedret dagens tilfluktsrom «innen kortest mulig tid».

Storbukås viste til den skjerpede sikkerhetspolitiske situasjonen, lav dekningsgrad og fraværet av konkrete bevilgninger til oppgradering i statsbudsjettet.

– ARBEIDET PÅGÅR
I svaret som nå foreligger fra statsrådens side forsikret Aas-Hansen om at regjeringen ser alvorlig på behovet for å beskytte sivilbefolkningen i en krigssituasjon, at arbeidet med å styrke den sivile beredskapen pågår på bred front, og at tilfluktsrom er en viktig del av dette.

Statsråden opplyste at man til neste år vil starte en nasjonal kartlegging av den infrastruktur som fungerer som tilflukt for allmennheten, det gjelder parkeringsanlegg, fjellanlegg og tunneler. Parallelt arbeider man med å ferdigstille et høringsutkast til nytt regelverk som skal gjeninnføre plikten til å bygge tilfluktsrom i nye bygg i utsatte områder.

KAPASITETEN
Statsråden ga også en oppdatert oversikt over kapasiteten. Av de rundt 18 600 tilfluktsrommene i landet er ca. 18 000 private, tilknyttet bygg som borettslag, skoler, institusjoner og næringsbygg, med samlet kapasitet til rundt 2,2 millioner mennesker.

I tillegg finnes det rundt 600 offentlige tilfluktsrom med plass til ca. 300 000 personer. De offentlige rommene er bygget av kommunene og ment for bruk av befolkningen i et avgrenset område.

MÅ PRIORITERES HØYERE
I en kronikk tidligere i år slo Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fast at beskyttelse av sivile i krig igjen må prioriteres høyere, og at ordningen med tilfluktsrom må videreutvikles.

Samtidig varslet DSB at man har startet en utredning av hvordan en ny tilfluktsromsordning bør innrettes som en konsekvens av en opphevelse av byggestansen i tilfluktsrom som ble vedtatt i 1998.

Rapporten skal gi faglige råd om hvilke bygg som bør omfattes av nye krav, geografiske prioriteringer og samspillet mellom offentlige og private aktører.

I TOTALBEREDSKAPSMELDINGEN
Spørsmålet om tilfluktsrom er også forankret i oppfølgingen av Totalberedskapsmeldingen, som Stortinget behandlet tidligere i 2025.

Her sluttet flertallet seg til at byggestansen fra 1998 skulle oppheves og at det skal utarbeides nytt regelverk for etablering av tilfluktsrom. Samtidig gjenstår imidlertid de mest krevende avklaringene om hvem som skal betale, hvilke tekniske krav som skal gjelde, og hvordan ansvaret skal fordeles mellom stat, kommuner og private utbyggere.

Ifølge DSB er tilfluktsrom permanente beskyttelsesrom som skal gi vern mot trykkbølger, splinter, eksplosjoner, sammenstyrting, radioaktivt nedfall og kjemiske og biologiske stridsmidler(CBRN). Særlig CBRN-beskyttelse vil være meget kostnadsdrivende i både bygging og i drift, og bygging av «dekningsrom» vil i de fleste tilfeller være en god nok løsning.

AKUTTE SITUASJONER
Rommene er ment for beskyttelse i akutte situasjoner, ikke for langvarig opphold. Mange brukes i dag til andre formål i fredstid, men skal kunne ryddes og klargjøres til beredskapsbruk innen 72 timer.

Det er nettopp i skjæringspunktet mellom ambisjon og realitet at utfordringene tydeliggjøres. Nye tilfluktsrom er kostbare å bygge, stiller strenge tekniske krav og krever betydelige arealer – særlig i tettbygde strøk der tomteprisene er høye. Samtidig er finansieringen ikke avklart, og det er stor usikkerhet om hvilke byrder som vil pålegges kommuner og private utbyggere. I mange eldre bygg er også ettermontering teknisk vanskelig eller svært kostbart.

HVILKET TILFLUKTSROM ER NÆRMEST DEG?
For publikum har DSB gjort tilgjengelig et digitalt kart der det er mulig å finne nærmeste offentlige tilfluktsrom basert på egen bostedsadresse. Kartløsningen ligger på DSBs nettsider og oppdateres fortløpende. Du finner kartet her. Det er grunn til å presisere at for store deler av befolkningen vil det være tryggest å oppholde seg der man er, f.eks. i egen bolig, fremfor å bevege seg/transportere seg i åpent terreng til et tilflukts-/dekningsrom.

Norges Forsvarsforening mener for øvrig på generelt grunnlag at arbeidet med å styrke den sivile beredskapen går for sakte, også når det gjelder arbeidet med å oppheve den midlertidige stansen i plikten til å bygge tilflukts- og dekningsrom.

Når skal jeg gå i tilfluktsrom og hvem blir bedt om det?

  • I Norge skal befolkningen bare gå i tilfluktsrom når myndighetene vurderer at det foreligger en reell fare, og det blir gitt tydelig beskjed om å søke dekning. Tilfluktsrom er permanente beskyttelsesrom som brukes ved krigshandlinger eller andre alvorlige trusler, og det er myndighetene som avgjør når de skal tas i bruk. Uten et slikt varsel er det ikke meningen at publikum skal oppsøke offentlige tilfluktsrom.
  • Varsling gis kun i områder der det faktisk er risiko. Det betyr at folk som oppholder seg i byer eller i nærheten av strategisk viktige installasjoner – som forsvarsanlegg, energi- og transportinfrastruktur eller større havner – i større grad kan måtte forholde seg til slike meldinger enn personer som bor i spredtbygde områder. I områder hvor det finnes offentlige tilfluktsrom, vil det særlig være personer som befinner seg ute eller på farten som har nytte av dem når alarmen går.
  • Myndighetene vurderer løpende hvor trusselen er størst, og varsler deretter. Beskjed om å gå i dekning eller til tilfluktsrom kommer gjennom nødvarsel på mobil, sirener eller NRK. Bor du et sted langt fra sannsynlige mål, er det mindre sannsynlig at du vil få beskjed om å oppsøke tilfluktsrom, men dersom situasjonen tilsier det, vil varslingen være tydelig og målrettet.

—

Foto: DSB