Generalsekretær Knut Helge Hamre i Norges Forsvarsforening advarte i Dagsnytt 18 i kveld om at store deler av Norges sivile beredskap fortsatt ikke er på plass, at ansvaret er for uklart organisert, og at både næringsliv og samfunn mangler tydelig ledelse og kontaktpunkter i arbeidet med å ruste landet for krise og krig.
Utgangspunktet for Dagsnytt 18-debatten var professor Tormod Heier sitt utsagn om at Norge forbereder seg på «feil krig». Heier hevdet at et storstilt russisk militært angrep mot Norge er det minst sannsynlige scenarioet, samtidig som det er dette Norge bruker mest ressurser på å forberede seg mot.
MYE ER IKKE PÅ PLASS I SIVIL BEREDSKAP
Generalsekretær Knut Helge Hamre i Norges Forsvarsforening understreket at selv om oppbyggingen av Forsvaret er godt i gang gjennom langtidsplanen og forsvarsløftet, henger den sivile beredskapen betydelig etter.
Hamre pekte på at det mangler både en overordnet plan og finansiering av tiltakene som er skissert i totalberedskapsmeldingen. Han understreket at Norge trenger både et styrket militært forsvar og en langt sterkere sivil beredskap – samtidig.
På spørsmål om hva som konkret ikke er godt nok beskyttet i dag, trakk Hamre frem:
- mangelfull beskyttelse av befolkningen, herunder dekningsrom, luftvern og planer for evakuering
- svak beskyttelse av kritisk infrastruktur som kraftforsyning, transportårer, havner og broer
- manglende lagre av drivstoff, mat, medisiner og andre kritiske forsyninger
- for liten kapasitet og manglende reservepersonell i politi, brann, redning og sivilforsvar
Alt dette, påpekte Hamre, vil kreve betydelige økonomiske bevilgninger – som i dag ikke er på plass.
BEHOV FOR TYDELIG LEDERSKAP OG ANSVAR
Et hovedpoeng fra Hamre var at ansvaret for sivil beredskap i dag er for fragmentert. Han etterlyste tydeligere lederskap, eierskap og styring på tvers av departementene.
– Det mangler noen «over» som faktisk har makt og myndighet til å lede og prioritere arbeidet med sivil beredskap i Norge, sa Hamre, og understreket at dette i siste instans er regjeringens ansvar.
– STÅR IKKE STILLE
Statssekretær Kristine Kalset i Justis- og beredskapsdepartementet avviste at arbeidet står stille. Hun viste til Totalberedskapskommisjonen, Totalberedskapsmeldingen og arbeidet med å etablere en langtidsplan for sivil beredskap, med prioritet på kraftforsyning, elektronisk kommunikasjon og transport.
Samtidig erkjente hun at Norge har god grunnberedskap for fredstidshendelser, men at det gjenstår «en god del» for å være forberedt på krise og krig.
NÆRINGSLIVET MANGLER KONTAKT MED MYNDIGHETENE
Næringspolitisk direktør Per Øyvind Langeland i NHO beskrev et tydelig gap mellom myndighetenes strategier og det næringslivet opplever i praksis.
Han viste til en medlemsundersøkelse som viser at to av tre bedrifter ønsker å bidra til totalberedskapen, men at bare én av tre ser sin faktiske rolle. Rundt 70 prosent etterlyser klare kontaktpunkter, bedre veiledning og tydeligere forventninger fra myndighetene.
FØLER DE STÅR PÅ UTSIDEN
Langeland understreket at tempoet i involveringen av næringslivet må opp, og at mange bedrifter opplever å stå på utsiden når planer og øvelser utvikles.
Statssekretæren svarte at næringslivets viktigste bidrag er å sikre videre drift også i krise og krig, blant annet gjennom egen beredskapsplanlegging. NHO var uenig i at dette er tilstrekkelig, og etterlyste mer konkret beslutningsstøtte og tidligere involvering, blant annet i forbindelse med totalforsvarsåret og øvelser.
SAMLET BILDE
Debatten avdekket bred enighet om at trusselbildet krever både militær og sivil styrking. Samtidig var det tydelig uenighet om hvor langt arbeidet med sivil beredskap faktisk er kommet. Hamres hovedbudskap var at mye fortsatt ikke er på plass, at ansvaret er for uklart fordelt, og at næringslivet i for liten grad er koblet på beredskapsarbeidet – til tross for at det er avgjørende for totalforsvaret.
