Har vi gitt opp førstelinjeforsvaret?

I en kommentar skriver tidligere sjef for Forsvarets forskningsinstitutt, Nils Holme at det forsvarssjefen i realiteten hevder i sitt militærfaglige råd til regjeringen er at dersom forsvarssjefens nøkterne forslag ikke blir imøtekommet vil vi ikke lenger være i stand til å forsvare oss lenge nok til at allierte styrker kan komme oss til hjelp.

Dette er i så fall en alvorlig svikt i den sikkerhetspolitikk Norge har ført siden vi gikk inn i NATO, legger han til. – Forsvarssjefen fremholder at hans forslag til budsjettøkninger viser hva som ut fra nøkterne forutsetninger er nødvendig for å sette dagens forsvar i stand til å ivareta førstelinjeforsvar mot et eventuelt angrep på landet.

– Med andre ord: Uten de foreslåtte økningene i forsvarsbevilgningene vil vi ikke være i stand til å forsvare oss lenge nok til at allierte styrker kan komme til hjelp, slik planlegging og øving i NATO-regi hittil har forutsatt. Dermed står vi overfor en avgjørende svikt i grunnlaget for den sikkerhetspolitikken som har vært uendret siden vi gikk inn i NATO, skriver Holme.

Holme peker på at det lenge har vært usikkerhet om realismen i det militære grunnlaget for sikkerhetspolitikken og han stiller spørsmål om Forsvaret har slik kapasitet at det er i stand til å avverge militære aksjoner mot nasjonen.

– Kan det ta opp kamp mot en inntrenger og holde åpent for forsterkninger fra USA og eventuelt andre NATO-land, spør han.

Store mangler gjennom mange år
I artikkelen minner Holme oss på at utenforstående i flere år har påstått at langvarig underfinansiering har ledet til så store mangler i Forsvarets personelloppsetninger, materiell, beholdninger og øvinger at Forsvaret knapt har kapasitet ut over ivaretagelsen av de løpende fredsoppgavene, dvs. vakt og sikring hjemme, og deltagelse i internasjonale operasjoner ute.

– Denne vurderingen er konsekvent blitt imøtegått av Forsvarsdepartementet, og Stortingsdokumentene har aldri speilet tvil om Forsvarets evne til å ivareta sine oppgaver, herunder førstelinjeforsvaret. Tvert imot, skriver Holme.

Gradvis kjent for offentligheten
– Det var først etter at Ine Eriksen Søreide tiltrådte som forsvarsminister i 2013 at ble det slutt på undertrykkelsen av kjensgjerningene, skriver han og fortsetter:

– I godt samarbeid med Haakon Bruun-Hanssen ble virkeligheten gradvis kjent for offentligheten, slik den lenge hadde vært forstått av Forsvarets eget personell. Selv om Forsvaret kvalitativt står imponerende sterkt på de fleste områdene, er den samlede kapasiteten og utholdenheten av avdelinger, fartøyer og fly alt for svak for et førstelinjeforsvar, poengterer han.

Må økes mer tre mrd. hvert år de fire første år
Omfanget av manglene kommer tydelig, om enn indirekte, til uttrykk i Forsvarssjefens fagmilitære råd, FMR: Bevilgningene må økes med 3 mrd. kr. hvert år i fire år for bringe dagens struktur opp på det nivå i beredskap, kapasitet og utholdenhet som førstelinjeforsvaret krever. Merk at det her dreier seg om det forsvaret som på papiret skulle eksistere i dag, ikke om noen «opprustning» med økning av strukturens størrelse. At forsvarssjefen også ønsker å foreta noen tilpasninger av strukturen i lys av endrede utfordringer, nye teknologiske muligheter og økonomiske hensyn kommer i denne sammenheng i andre rekke, selv om det er disse sidene ved FMR som hittil har tiltrukket oppmerksomhet.

Ambisjonen om et førstelinjeforsvar
– Flyktninger og oljepris til tross, – uansett forklaringer er altså forholdet nå at en avvisning av FMRs budsjettanbefaling vil innebære en reell og tydelig kommunisert avvikling av ambisjonen om et førstelinjeforsvar, hevder Nils Holme.

Han legger til at dette skjer i en sikkerhetssituasjon som ikke har vært mindre forutsigbar siden den kalde krigen.

– Det er mulighetene for en ny, tydelig og troverdig sikkerhetspolitikk og dens krav til militær evne som bør stå i fokus i den kommende langtidsproposisjonen, og i den offentlige debatten, i følge Nils Holme.