Det er som vanlig spekulasjoner rundt hvem som inntar ulike posisjoner i regjeringen og Stortinget etter valget. Blant de heteste tipsene er at Ine Eriksen Søreide forlater forsvarsministerposten og blir landets utenriksminister etter Børge Brende. Hun erstattes sannsynligvis av Høyres Frank Bakke-Jensen (52) fra Båtsfjord i Finnmark. 13 oktober, når statsbudsjettet legges frem, får vi svaret.
Kommentarartikkel ved generalsekretær Christian Bugge Hjorth, Norges Forsvarsforening
Bakke-Jensen fra Båtsfjord i Finmark, har per i dag ingen utpreget forsvarsprofil. Han betegnes imidlertid som en all-round-politiker med erfaring fra flere felt. At han kommer fra Båtsfjord er ingen ulempe. Høyre har behov for en sterkere profil fra et av landets nordligste fylker etter det dårlige valgresultatet i nord. Finmark gikk ned med nesten syv prosentpoeng fra valget i 2013. Helt ukjent er ikke Bakke-Jensen med Forsvaret: l 1990-91 tjenestegjorde han i UNlFlL, den fredsbevarende styrken i Libanon.
Når det gjelder kabalen i Stortinget, er det på det rene at tidligere utenriksminister og forsvarsminister Espen Barth Eide ikke blir tildelt jobben som leder av Utenriks- og forsvarskomiteen, slik flere har trodd. Valgkomiteen i Arbeiderpartiet vil beholde Anniken Huitfeldt, både fordi det ville vært lite populært å vrake en kvinne, og fordi Huitfeldt har gjort en svært god jobb i denne posisjonen. Barth Eide, på sin side, blir Arbeiderpartiets miljøpolitiske talsmann de nærmeste årene.
En annen ting som kan være verdt å merke seg er at Martin Kolberg ikke lenger får plass i Konstitusjons- og kontrollkomiteen, som blant annet har som oppgave å kontrollere regjeringen, en posisjon han har gjort seg bemerket i. Han blir i stedet medlem av Utenriks- og forsvarskomiteen, et sted en garvet politiker som Kolberg vil kunne markere seg godt, skal vi tro enkelte kommentatorer. Det er forøvrig interessant å merke seg at en representant fra Nordland, Eirik Sivertsen, også tar plass i komitéen, som nestleder. Øvrige Ap-politikere i Utenriks- og forsvarskomitéen er partileder Jonas Gahr Støre, Martian Kolberg og Marianne Marthinsen.
En som gjerne ville ha en plass i denne komiteen var nyinnvalgte Sandra Borch. Hun ble innvalgt på Troms-benken for Senterpartiet og ville gjerne komme i en komité som ifølge henne selv «kan få utgjort en forskjell for Troms». Hun fikk ikke oppfyllt akkurat dette ønsket, men blant hennes andre ønsker var energi- og miljøkomiteen, der hun nå vil utøve sin politiske virksomhet i tiden fremover.
En som har gjort seg sterkt gjeldende i valgkampen og fremstått som talsperson for å styrke Hæren, Heimevernet og bevare Andøya er Liv Signe Navarsete. Hun har allerede uttalt at kampen om Andøya ligger «langt fremme i panna», når hun nå tar fatt på fire nye år i Utenriks- og forsvarskomiteen. Trygve Slagsvold Vedum har opplyst at Senterpartiet vil fremme et representantforslag for å få en ny gjennomgang av Andøya-vedtaket i løpet av høsten. Som forsvarspolitisk talskvinne i Senterpartiet får Navarsete oppgaven å følge opp dette. Hvor enkelt det blir å endre på vedtaket om å legge ned Andøya i en hovedsakelig blå regjering, er ikke så greit å spå, men hun vil kunne møte på betydelige vanskeligheter. Mye avhenger av Arbeiderpartiet og hvordan man her vil stille seg til saken. Huitfeldt har uttalt at forsvarsforliket blir stående, så får vi se om partiet til syvende og sist følger hennes, eller Barth Eides linje.
Den neste store forsvarssaken i Stortinget er Landmaktutertedningen (LMU), som blir lagt frem i oktober som Stortingsproposisjon. Her er det mange spørsmål som skal besvares. På mange måter er Landmaktstudien en studie av hele Forsvaret fordi man ikke kan se landmakten isolert fra sjømakt og luftmakt. I utgangspunktet er jo dette litt omvendt; hvordan Forsvaret skal innrettes som et svar på de sikkerhetspolitiske utfordringene, skal jo allerede være besvart gjennom langtidsplanen som ble vedtatt i Stortinget november 2016. Spørsmålet om hvordan HV skal se ut, i hvilken grad Hæren skal mekaniseres og hva vi trenger av «boots on the ground», er ikke spesifikt knyttet til landmakten, men må vurderes ut fra et helhetsperspektiv. Derfor er det ventet – og kanskje å håpe – at debatten i høst også vil bli en overordnet diskusjon om hva slags forsvar vi skal ha.
Med utspillet fra Senterpartiet og fremleggelsen av Landmaktutredningen tegner det til å bli en ny spennende periode i Stortinget. Ikke minst blir finansieringen en viktig sak: Vil regjeringen følge opp vedtaket om å bruke 2 prosent av brutto nasjonalprodukt på Forsvaret?
Diskusjonen om Forsvaret fortsetter.
Foto: Forsvaret
