Den nye langtidsplanen for Forsvaret gir ingen konkret plan for oppbygging av kapasitet til å møte dagens forsvarspolitiske utfordringer, skriver tidligere adm. direktør i Forsvarets forskningsinstitutt Nils Holme i seneste nummer av Norges Forsvar.
Det er fortsatt flere uavklarte forhold, skriver han. For det første ligger den planlagte budsjettutviklingen vel en milliard kroner under det laveste alternativet i forsvarssjefens militærfaglige råd (FMR), et forslag som innebærer en oppbygging av allerede vedtatt struktur til innsatsklar stand. Det andre er at budsjettutviklingen forutsetter effektiviseringsgevinster på til sammen 848 millioner kroner i perioden 2021-24, uten at det er redegjort hvordan disse gevinstene skal realiseres.
MOT UBALANSE
Videre er veksten i antall medarbeidere og vernepliktige i perioden 2021-25 langt lavere enn det anslåtte behovet i FMR, og som er det anslåtte behovet for å bringe nåværende struktur i kampklar stand. Gitt at underbudsjettering for personell, øvinger og annen drift i dag er en klar begrensning for den operative evnen, peker dette mot klart forsterket ubalanse i planene, skriver Holme.
I angivelsen av tidsforløpet for oppbygging av kapasiteter er det et gjennomgående trekk at man i langtidsplanen opererer med lange horisonter. For Hæren er det for eksempel kun innfasing av nytt artilleri som planlegges fullført innen 2024. Sjøforsvarets nye mineryddere og ubåter skal ikke ferdigstilles før i henholdsvis 2026 og 2030. Ingen andre viktige kapasiteter planlegges innfaset før tidligst om fire-fem år.
GUNDIG KOMITEARBEID NØDVENDIG
Ifølge Holme etterlater langtidsplanen et inntrykk av at et nasjonalt forsvar ikke kan realiseres før om fire-fem år. Han spør om det er tilfredsstillende sett i perspektivet av den strategiske utviklingen. LTP beskriver jo på en tydelig måte hvordan den strategiske situasjon har forverret seg, skriver han.
Det ryktes om vilje til et bredt politisk forlik i Stortinget. Ikke noe vil være bedre, så lenge forliket sikrer landet et forsvar som realistisk møter utfordringene etter den omforente sikkerhetspolitiske situasjonsforståelsen. Her vil det trenges et grundig komitearbeid, for den reviderte LTP etterlater sentrale spørsmål ubesvart, skriver Nils Holme.
