– Vi ser vedvarende utfordringer i forholdet til stater som vi ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, sa sjefen for PST, Benedicte Bjørnland da hun la frem den årlige sikkerhetsvurderingen til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i dag. Vi erfarer et høyt etterretningstrykk, presiserte hun.

Statlig etterretning er ikke noe nytt, men metodene har endret seg. Teknologien skaper nye muligheter og nye sårbarheter. Det er nødvendig at vi følger opp med nye og reviderte lover og kapasiteter som kan beskytte norske interesser og verdier.

OPPKJØP AV LANDOMRÅDER
Også målene for informasjonsinnhenting og påvirkning har endret seg. Enkelte stater forsøker å få innpass på flere områder, som ved bruk av økonomiske virkemidler. Fremmede makter forsøker å øke sin innflytelse gjennom oppkjøp av landområder og naturressurser. Dette behøver i seg selv ikke å være ulovlig, men over tid kan det føre til skadevirkninger som er vanskelig å rette opp, sa Bjørnland.

LOVLIG MEN RISIKABELT
Også andre typer oppkjøp og teknologioverføringer kan være lovlige, men de kan også være risikable. Vi er avhengig av at alle aktører følger de samme spillereglene, noe som ikke skjer når private aktører i realiteten er styrt av etterretningstjenester og autoritære regimer. Noen regimer har lover som pålegger privatpersoner og bedrifter å samarbeide med etterretningstjenester, sa Bjørnland.

Ved oppkjøp eller finansiering av bedrifter og virksomheter fra stater vi ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med er det en risiko for å bli kompromittert, noe som igjen kan føre til at våre allierte og samarbeidsparnere ikke lenger stoler på oss.

FORTSATT REKRUTTERING
I tillegg til bruk av økonomiske virkemidler vil fremmede etterretningstjenester fortsette med kartlegging og rekruttering. Her er områder som missil- og våpenutvikling sentrale områder ifølge Bjørnland.

EKSTEMISME FORTSATT EN HOVEDTRUSSEL
Bjørnland trakk frem trusselen fra ekstremisme og politisk motivert vold som den andre hovedutfordringen vi står overfor. Denne type aktiviteter kan utføres av små grupper eller av enkeltpersoner. Likevel kan skadevirkningene kan være store.

Terrortrusselen er ikke eliminert selv om trusselbildet i dag er mer positivt enn på lenge. Dette kan imidlertid raskt endre seg, fremholdt Bjørnland.

ÅRETS TRUSSELVURDERING
Her er oppsummert elementene i årets trusselvurdering som du kan lese i sin helhet her.

  • Arbeidet med å rekruttere og føre hemmelige kilder i norske virksomheter er en prioritert oppgave for flere lands etterretningstjenester. Dette arbeidet vil de videreføre i 2019.
  • Statlig styrte datanettverksoperasjoner representerer en vedvarende trussel mot norske verdier. Slike operasjoner er billige, effektive og i konstant utvikling, og angriperne finner stadig nye sårbarheter de kan utnytte.
  • I tillegg til aktører innenfor norsk forsvars- og beredskapssektor vil virksomheter innenfor norsk politikk og forvaltning være særskilt utsatt for innhentingsoperasjoner og forsøk på påvirkning fra blant annet fremmede etterretningstjenester.

POLITISK MOTIVERT VOLD

  • Den mest alvorlige terrortrusselen i 2019 vil fortsatt komme fra ekstreme islamistiske grupper. Det vurderes som mulig at ekstreme islamister vil forsøke å utføre terrorangrep her i landet. Samtidig vil antall nye personer som radikaliseres til disse gruppene fortsatt være lavt.
  • Det er lite sannsynlig at norske høyreekstreme vil forsøke å gjennomføre terrorangrep i 2019, ettersom de fremdeles fokuserer på radikalisering og organisasjonsbygging. Det at enkelte innvandrings- og islamfiendtlige grupper ser ut til å øke sin tilstedeværelse i de norske høyreekstreme miljøene, vil utgjøre en særskilt utfordring det kommende året.
  • Det vurderes som svært lite sannsynlig at norske venstreekstreme vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i 2019. Vi forventer imidlertid at den markante økningen i politisk motivert vold mot dem de definerer som motstandere, vil fortsette.

TRUSLER MOT MYNDIGHETSPERSONER

Selv om det jevnlig fremsettes trusler, forventes det at terskelen for å gjennomføre angrep mot myndighetspersoner fortsatt vil være høy.