Regjeringen har varslet at regjeringen vil sørge for den største satsing på Forsvaret siden andre verdenskrig. Fredag får vi svaret.

Statsminister Jonas Gahr Støre har vært usedvanlig høyt på banen de seneste månedene. I Dagsrevyen lørdag 17. februar uttalte han at han vil foreslå den største økningen i forsvarsbudsjettet siden andre verdenskrig – strukturelt og finansielt.

Hvis dette er tilfellet, kan vi vente oss en formidabel økning av forsvarsbudsjettet.

På 1950 tallet ble nemlig forsvarsbudsjettet nesten tredoblet, ifølge forsker og doktorgradstipendiat ved Universitetet i Oslo, Magnus Håkenstad. Håkenstad er til daglig forsker ved Institutt for forsvarsstudier og arbeider blant annet med temaet langtidsplanlegging i forsvarssektoren.

Til Aftenposten opplyser Håkenstad at under den kalde krigen utgjorde forsvarsbudsjettet i snitt ca. 12 prosent av statens utgifter. I dag er forsvar 4,8 prosent av statsbudsjettet.

Håkenstad mener at uttrykket «største satsing» kan tolkes på mange vis.

MINST EN DOBLING
– Hvis han faktisk mener største økning, må budsjettet minst dobles på fire år for å overgå 1950-tallet. Eller det kan være en liten opptrapping som teknisk sett kan hevdes å tangere tidligere satsinger. Eller noe helt annet. Vi får se, sier Håkenstad.

Uansett trengs et høyt tosifret antall milliarder kroner og flere års arbeid bare for å få dagens forsvar til å virke, ifølge forskeren.

FREDAG
Fredag legger regjeringen frem langtidsplanen for Forsvaret for perioden 2025-28. Det knytter seg selvsagt stor spenning til hva regjeringen legger på bordet i form av kroner og kapasiteter etter flere måneders diskusjoner med opposisjonen.

INTERNE SAMTALER
Det uvanlige denne gangen er at regjeringen tidlig inviterte opposisjonen til interne samtaler med sikte på et bredt forsvarsforlik.

Om denne fremgangsmåten har virket drivende med hensyn til satsingen fremover får vi et mer presist bilde av fredag. Signalene er imidlertid ikke bare positive. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har truet med å legge ned såvel kystjegere, minedykkere, Finnmark landforsvar og tre fartøyklasser hvis han ikke blir lyttet til.

Kristoffersen fant det maktpåliggende å legge seg på den samme ekspansive linjen som Forsvarskommisjonen da han la frem sitt fagmilitære råd til regjeringen sist høst. Fredag får vi se om regjeringen og opposisjonen følger opp.

STRUKTURELL DOBLING
Generalsekretær Knut Helge Hamre i Norges Forsvarsforening kommenterer statsministerens forsikringer slik:

– Når Støre også trekker frem strukturell økning, så snakker han i praksis om strukturell dobling, altså ikke bare om penger, men hvordan han mener at Forsvaret skal se ut, hvor mange soldater, avdelinger, fartøy, fly mv. som vi trenger og skal ha.

– Dette er i tråd med Forsvarskommisjonens anbefaling om en betydelig større styrkestruktur, særlig i det maritime området, og om behovet for luftvern, flere landstyrker og langtrekkende våpensystemer og oppfylling av beredskapslagre. Mao. større kampkraft, utholdenhet og seighet i Forsvaret. Her er det viktig å ikke glemme sentrale og kostbare forutsetninger som cyber, kommunikasjonssystemer og annen ny teknologi som er i en rivende utvikling.

Til dette trengs naturligvis flere offiserer, befal og soldater, uttaler generalsekretær Hamre.

VERNEPLIKTEN
Noen dager før langtidsplanen offentliggjøres, kom det første utspillet. I går opplyste regjeringen at den går inn for å øke antall innkalte til førstegangstjeneste med 50 prosent, fra ca. 9.000 til 13.500.

Så langt er kommentaren fra militært hold at det er minst like viktig å styrke tilgangen på eksperter og offiserer, samtidig som hærsjef Lars Lervik har gjort det klart at regjeringens løfte må følges opp med fasiliteter i leirene rundt om i landet. – Det er stort sett fullt overalt, sier hærsjefen.

En økning av verneplikten – og balansen mellom vernepliktige og ansatte i Forsvaret – avføder flere viktige prinsipielle og praktiske spørsmål. Så langt er disse spørsmålene mer eller mindre sauset bort i lanseringen av ideen om å innføre en samfunnstjeneste for ungdom i tillegg til verneplikten.

IKKE BEKYMRET
Blant dem som ikke er spesielt bekymret for om Forsvaret får nok penger eller ikke er Høyres leder Erna Solberg. Til Bergens Tidende uttaler hun at forsvarssjefens kuttfrykt er grunnløs.

– Det ikke er noe som tyder på et nedtrekk i aktivitetene i Sjøforsvaret. Og vi trenger flere undervannsbåter. Norge har bestilt fire og har opsjon på to til og Solberg forventer at vi i hvertfall får en til, sier Solberg til Bergens Tidende.

—

Foto (Forsvaret): Statsminister Jonas Gahr Støre besøker det norske styrkebidraget i NATO styrken eFP i Litauen