Hva betyr sjettegenerasjons jagerfly for F-35?

I mai publiserte The Economist (krever abonnement) en omfattende artikkel om utviklingen av sjettegenerasjons jagerfly. Den viser hvordan stormakter som USA, Kina og flere europeiske og asiatiske land er i ferd med å forme fremtidens luftmakt. Men hva betyr dette kappløpet for nasjoner – som Norge – som nylig har investert tungt i femtegenerasjons fly som F-35?

TEKNOLOGISK SPRANG
USA, Storbritannia, Italia, Japan, Frankrike, Tyskland, Spania, Kina og Russland er alle i gang med å utvikle det som skal bli neste generasjons kampfly – såkalte sjettegenerasjons jagerfly. Disse vil være større, ha lengre rekkevidde, større intern våpenkapasitet og betydelig mer datakraft enn dagens fly.

Et fellestrekk er økt samarbeid mellom bemannede fly og autonome droner (collaborative combat aircraft – CCA), samt bruk av kunstig intelligens for målvalg og beslutningsstøtte (RAeS 2023).

F-35
For brukere av F-35 – som Norge – representerer denne utviklingen ingen umiddelbar trussel mot dagens investeringer, skal vi tro ekspertene. Tvert imot fremstår F-35 som et viktig bindeledd mellom femte og sjette generasjon.

Flyet er allerede designet med stor sensor- og nettverkskapasitet, og integrasjonen med fremtidige systemer vil sannsynligvis kunne skje gradvis. Det amerikanske NGAD-programmet og det europeisk-japanske GCAP (Global Combat Air Programme) er begge planlagt operative først i 2035–2040, og vil i mange år eksistere parallelt med F-35 (The Economist).

«OPPGRADERING, IKKE UTSKIFTING»
Flere kilder, inkludert det amerikanske luftforsvaret og produsenten Lockheed Martin, har signalisert at F-35 vil være relevant langt utover 2040, og at det vil komme kontinuerlige oppgraderinger av programvare, sensorer og våpen.

Samtidig vurderes det å supplere F-35 med droner og støttesystemer i tråd med sjettegenerasjons-konseptene.

Det betyr at Norge og andre brukere kan forvente å se F-35 spille en sentral rolle i minst to tiår til, men i økende grad som en del av en større, digitalisert luftmaktstruktur.

ØKONOMISKE OG STRATEGISKE VURDERINGE
Utviklingen av sjettegenerasjons fly er svært kostbar. USA har antydet en stykkpris på opptil 180 millioner dollar for F-47, noe som kan begrense antallet som faktisk kjøpes.

Flere forsvarseksperter, blant dem britiske Justin Bronk fra RUSI, advarer mot å satse alt på én ny plattform og fremholder verdien av å videreutvikle eksisterende kapasitet. For F-35-nasjoner som Norge kan dette innebære at det vil være mer kostnadseffektivt å styrke F-35-flåten med ny teknologi, sensorer og droner, snarere enn å erstatte hele plattformen på kort sikt.

F-35 er designet med en levetid som strekker seg til minst 2070. Det er et fly med modulær programvare, avanserte sensorer, stealth-egenskaper og høy nettverkskapasitet, noe som gjør det mulig å oppgradere det kontinuerlig uten å måtte utvikle en helt ny plattform.

Med dette vil F-35 fortsette å være ryggraden i mange lands luftmakt, også når nye fly begynner å fases inn fra midten av 2030-årene.

Eksempler på sjettegenerasjons kampflyprogrammer

1. NGAD (Next Generation Air Dominance) – USA
   Planlagt etterfølger til F-22. Fokus på AI, stealth, dronestøtte og ekstrem sensorkraft.

2. GCAP (Global Combat Air Programme) – Storbritannia, Italia, Japan
   Tidligere kjent som Tempest. Samarbeidsprosjekt med fokus på AI, hypersoniske våpen og samarbeidsdroner.

3. SCAF/FCAS (Future Combat Air System) – Frankrike, Tyskland, Spania
   Europeisk samarbeid. Planlagt med bemannet fly + swarm-droner og stor digital kapasitet.

4. Kinas sjettegenerasjons program – Lite kjent, men bekreftet.
   Trolig basert på videreutvikling av J-20 og fokus på AI og avansert stealth.

5. Russlands MiG-41 (PAK-DP) – Under utvikling
   Oppfølger til MiG-31. Lite informasjon, men skal være rask, stealthy og langtrekkende.

Forskjeller fra femtegenerasjons fly (som F-35)