Disse spørsmålene ble grundig belyst av Ian Brzezinski på Atlanterhavskomiteens møte i dag. Brzezinski kommer fra Scowcroft Center for Strategy and Security og har sikkerhetspolitisk rådgivning som spesialområde. Flere av de svarene han ga på Leangkollens sikkerhetskonferanse var ikke akkurat til Europas og Natos fordel. Han mener Natos fremtid ligger i utfallet av krigen i Ukraina.

– Vi har sett det før, sa Brzezinski. Donald Trump er grunnleggende mistroisk til internasjonale organisasjoner, inklusiv Nato. Trump mener de allierte har utnyttet USA når det gjelder handel og sikkerhet. Dette kommer til å prege hans politikk hvis han kommer til makten igjen.

STERKE LEDERE
Det typiske ved Donald Trump er at han trekkes mot sterke menn, menn som kan «få tingene gjort». I motsetning til trege demokratier. Også dette kan få betydning.

– Vi vet allerede hva Trump mener om Nato. I 2016 ga han uttrykk for at Nato er foreldet og at USAs allierte er gratispassasjerer. Han har også sagt det samme de seneste ukene; Nato er ikke til å stole på, Nato er moden for fornyelse.

BURDENSHARING
For Trump er «burdensharing» første prioritet. Kommer han til makten vil han igjen forlange at Europa tar mer ansvar for forsvar og sikkerhet, sa Brzezinski.

TILBAKE
Med Trump tilbake i Det hvite hus vil ting se annerledes ut enn det gjorde forrige gang han var president. I en ny periode vil hele Trumps team bli mer disiplinert og fokusert. Selv vil han ha erfaring fra fire år fra før i Det hvite hus. Denne gangen vil ikke folkene hans bli pekt ut etter rykte og status, men ut fra hvordan deres holdninger stemmer med Trumps eget verdenssyn. Organisasjoner som The Heritage Foundation, Center for American Prosperity og The Claremont Institute, slipper stadig dokumenter som identifiserer folk og som kan settes inn i den nye administrasjonen.

Brzezinski mener også at Trumps tilhengere vil få større innflytelse i kongressen, som et resultat av det man en slags cocktail-effekt, som går ut på at man vil konsentrere seg mer om hva folkene hans sier, fremfor andre.

IKKE NÅDIG MOT EUROPA
Hva betyr dette for Europa, og ikke minst for Ukraina? Brzezinski var ikke nådig i sin beskrivelse av hva Trump ville foreta seg, eller hva et tap i Ukraina vil bety for Europa og Nato.

– Jeg tror ganske sikkert at Trump vil bevege seg raskt. Han vil komme frem til en deal med Putin – til ulempe for Ukraina. Han kan komme til å kutte hjelpen. Det er viktig å merke seg at Ukrainas selvstendighet er mer et strategisk spørsmål for Europa enn den er for USA.

Brzezinski er imidlertid optimistisk når det gjelder amerikanernes forhold til Europa og det transatlantiske samarbeidet. Han tror forholdet til Nato ikke blir så veldig forskjellig i innhold, men at Trumps administrasjon vil opptre mer påståelig og bli mer effektive når det gjelder å overføre instinkt til politikk.

STØTTER NATO
På den positive siden er det slik at folk flest og medlemmer av kongressen støtter Nato. De er klare for å gjøre mer for alliansen. Det er også et faktum at man har innført en lov som gjør det umulig å trekke seg ut av Nato uten godkjennelse fra Kongressen.

Når det gjelder Ukraina er supporten lik. 75 prosent av amerikanerne ønsker at Ukraina skal seire i krigen og 60 prosent støtter USAs Ukraina-hjelp. Det samme er tilfellet for majoriteten i kongressen, sa Brzezinski.

TRUMP KAN ØDELEGGE
Men Trump kan komme til å bli en ødeleggende kraft for Nato.

– Hvis Trump reduserer sine forpliktelser til Nato, vil alliansen bli svakere, europeisk sikkerhet vil bli mer utsatt, og det vil være skadelig både for Europa og USA, sa Brzezinski.

Dersom dette skulle skje, kan Europa da takke seg selv?

Brzezinski mener ja. Situasjonen burde være ganske annerledes enn vi ser i dag, etter 24 måneder med krig.

OPPNÅDD ALTFOR LITE?
– Hva kommer det av at en allianse med et bruttonasjonalprodukt på 45 trillioner dollar ikke har hamlet opp med en motstander med et bruttonasjonalprodukt på 1,8 trillioner, spør Brzezinski retorisk. Med en slik økonomi, og med det den transatlantiske alliansen bruker på forsvar, burde Russland vært knust for lenge siden, sa han.

– Dette reiser spørsmålet om politisk vilje, og det er bekymringsfullt, fordi det dreier seg om Natos troverdighet i tiden som kommer, sa Brzezinski, som mener Natos fremtid ligger i utfallet av krigen i Ukraina.

UROLIG FOR NATO-JUBILEET
Brzezinski er urolig og for hva som vil skje om Nato feirer sitt 75 års jubileum og Ukraina blir slått eller taper territorium på slagmarken. Det vil kunne føre til at Nato mister sin troverdighet.

Hva kan Europa gjøre?

– Først og fremst oppfylle målene når det gjelder forsvaret. Forsvarsindustrien må revitaliseres. Natoss stab må økes. Så må Europa deployere flere styrker til de østlige områdene i Europa.

Her gir Brzezinski europeerne det glatte lag: USA har 60 000 soldater i Europa, 40 000 av dem er en reaksjon på Russlands aggresjon overfor Ukraina. Finnes det et vesteuropeisk land med 40 000 soldater i Sentral-Europa, spør sikkerhetseksperten.

KINA
Videre må Nato gjøres til en faktor med hensyn til å møte usikkerheten rundt Kina. USA vil ikke stå alene. Hvis USA står uten noen form for militær støtte fra Europa, vil også dette ha betydning for forholdet til Nato.

Men viktigst, Europa må gjøre mer for å forsikre at Ukraina blir satt i stand til å vinne. Hvis Ukraina taper krigen vil Trumps holdning og verste instinkter om Europa forsterkes, et Europa som svake, udugelige gratispassasjerer.

IKKE BARE STØTTE
Man har satt altfor lite inn på at Ukraina skal vinne krigen, ifølge Brzezinski. Vi må ta inn over oss Ukrainas ambisjoner om å vinne, ikke bare støtte Ukraina. Vi bør også unnlate å legge restriksjoner på våpenleveransene. Og vi må forsterke de økonomiske sanksjonene mot Russland, gi dem skikkelig juling. Vi kunne ha gjort det, men vi gjør det ikke, sa han.

– En annen ting er at vi kunne også ha gitt Ukraina Natomedlemskap. Det burde ha vært en del av strategien, ikke bare etter krigen, sa Brzezinski avslutningsvis i sitt innlegg på konferansen.

—

Foto: Ian Brzezinski fra Scowcroft Center for Strategy and Security på Leangkollen sikkerhetskonferanse i Universitetets aula. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB