Debatten om den reviderte langtidsplanen for Forsvaret har handlet om luftvern, droner, Olavsvern og milliarder. Men i skyggen av disse sakene har den enstemmige utenriks- og forsvarskomiteen levert en kritikk som fortjener langt større oppmerksomhet.

Den handler om styring, kontroll og innsyn.

Komiteen slår fast at regjeringens rapportering til Stortinget «så langt ikke gir et godt nok bilde av fremdriften» på sentrale områder som personelloppbygging, investeringer og infrastruktur. Den viser til analyser som konkluderte med at styringen ikke var innrettet mot operativ evne, at det var «for dårlige styringsdata», «uklare ansvarsforhold» og «betydelige mangler i virksomhetenes styring og kontroll».

Videre viser komiteen til Riksrevisjonens observasjoner om forsinkelser, kostnadsoverskridelser, manglende effektivisering, lav innsikt i kostnadsbildet og lav tillit mellom aktørene i sektoren.

Dette er ikke opposisjonens kritikk. Det er hele komiteens.

KRITIKK AV HELE SEKTOREN
Selv om kritikken formelt er rettet mot regjeringen, beskriver komiteen problemer som omfatter hele forsvarssektoren – fra departementet til Forsvaret, Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg.

Komiteen mener det er behov for reform av Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg. Den konstaterer også at den fortsatt ikke har fått en redegjørelse for de nye grensesnittene og ansvarslinjene som skal gjelde etter styringsreformen i sektoren.

Som om ikke det var nok skriver komiteen at behovet for en reprioritering av langtidsplanen allerede halvannet år inn i planperioden «kan tyde på manglende kontroll».

SYSTEMATISK GJENNOMGANG
Som en fortsettelse av dette ber komiteen om en helhetlig og systematisk ekstern gjennomgang av hele forsvarssektoren, inkludert Forsvarsdepartementets styring av underliggende etater.

Dette burde få alarmklokkene til å ringe hos flere enn representantene på Stortinget.

Forsvarsløftet er den største forsvarssatsingen i norsk historie. Da er det avgjørende at Stortinget vet hva pengene brukes til, hvilke resultater de gir, og om utviklingen går i den retningen Stortinget vedtar.

HVA MED OFFENTLIGHETEN?
I forlengelsen av denne kritikken reiser det seg et spørsmål om ikke bare Stortinget, men også offentligheten har tilstrekkelig innsyn i de premissene som ligger til grunn for forsvarspolitikken?

Det hører selvfølgelig med til problemstillingen at informasjon må graderes av hensyn til sikkerheten. Men demokratisk kontroll forutsetter at analyser, vurderinger og prioriteringer offentliggjøres så langt det er mulig.

Det har også vært gjort tidligere ved at det har vært utgitt en ugradert versjon av den rapporten Forsvarets forskningsinstitutt leverer hvert år på oppdrag fra Forsvarsdepartementet. Sist denne ble overlevert fantes det ingen ugradert versjon tilgjengelig for allmenheten.

MINDRE INNSYN ENN FØR
Komiteens kritikk viser at Stortinget selv mener det mangler tilstrekkelig grunnlag for å følge fremdriften og kontrollere gjennomføringen av Forsvarsløftet. Samtidig har offentligheten mindre innsyn enn tidligere i enkelte av de analysene som danner grunnlag for forsvarspolitikken.

Det er også slik at Stortinget må bli i stand til å følge opp hvordan beslutningene gjennomføres. Men demokratisk kontroll forutsetter også at Stortinget aktivt etterspør analysene, premissene og de strategiske vurderingene som ligger til grunn for prioriteringene det blir bedt om å finansiere.

Komiteen peker selv på hva den mener er nødvendige forutsetninger for oversikt og kontroll, nemlig bedre styringsdata, klarere ansvarslinjer, mer presis rapportering og større åpenhet om hvordan ressursene faktisk brukes og hvilke resultater de gir.

FORSVAREVNE SKAPES IKKE AV BUDSJETTER
Den kanskje viktigste lærdommen fra Ukraina er at forsvarsevne ikke først og fremst skapes av budsjetter. Den skapes av evnen til å omsette penger, personell og materiell til operativ effekt.

Styring, kontroll og innsyn blir da en del av selve forsvarsevnen.

Når Stortinget nå etterlyser bedre kontroll med Forsvarsløftet, er det en sterk påminnelse om at demokratisk kontroll er en forutsetning for at Forsvarsløftet skal lykkes.
—

Foto (NTB): Alle partiene på Stortinget innkalte til felles pressekonferanse i vandrehallen etter forsvarsforliket i juni 2026.