USAs militære aksjon i Venezuela og president Donald Trumps gjentatte uttalelser om at USA «trenger Grønland», har gitt ny tyngde til et spørsmål mange tidligere har avfeid. Hvor langt er USA villig til å gå – og hva skjer med Nato dersom et medlemsland forsøker å ta kontroll over et annet? I europeiske hovedsteder vurderes nå scenarioer som for kort tid siden ble ansett som usannsynlige.
Etter USAs militære aksjon i Venezuela og president Donald Trumps gjentatte uttalelser om at USA «trenger Grønland av hensyn til nasjonal sikkerhet», har spørsmålet fått ny tyngde: Hvor langt er USA villig til å gå – og hva vil konsekvensene bli dersom Grønland faktisk settes under amerikansk kontroll?
LØS RETORIKK
Det som tidligere ble avfeid som løs retorikk, blir nå av flere kommentatorer og forskere vurdert som en reell sikkerhetspolitisk utfordring. Ikke nødvendigvis fordi en amerikansk militær invasjon av Grønland fremstår som nært forestående, men fordi selve trusselen utfordrer grunnleggende normer i Nato og den regelbaserte internasjonale orden.
– Noen mener Grønland er utenfor fare fordi USAs president vil nøle med å legge seg ut med et annet Nato-land. Det er imidlertid ingenting som tyder på at Trump tar slike hensyn lenger, skriver Aftenpostens kommentator, Christina Pletten.
ULIK RISIKOVURDERING
Vurderingene spriker. Noen peker på at Trump-administrasjonens utspill først og fremst er taktiske og transaksjonelle.
Karsten Friis, seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), har understreket at USA allerede har betydelig militær tilgang på Grønland gjennom Pituffik Space Base, og at det er vanskelig å se hva en formell amerikansk overtakelse faktisk skulle gi USA utover dagens situasjon.
Friis peker også på de innenrikspolitiske kostnadene i USA. En langvarig militær tilstedeværelse med soldater på bakken vil være vanskelig å forsvare overfor en amerikansk opinion som er skeptisk til nye og langvarige utenlandsoperasjoner.
MÅ IKKE UNDERVURDERE
Andre vurderer risikoen som betydelig høyere.
Bjørn Olav Knutsen, sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), har i Dagens Næringsliv advart mot å undervurdere situasjonen. Han mener sannsynligheten for at USA faktisk overtar kontrollen over Grønland er «veldig mye høyere enn vi liker å tro».
Knutsen peker på at dette ikke nødvendigvis vil skje gjennom militære kamphandlinger, men kan arte seg som en politisk kunngjøring, fulgt av håndhevelse basert på eksisterende amerikansk militært nærvær.
KRIG – ELLER NOE ANNET?
De fleste eksperter avviser at dette vil utvikle seg til krig i tradisjonell forstand, med væpnede sammenstøt mellom USA og Danmark.
Arne Bård Dalhaug, generalløytnant, tidligere Nato-topp og president i Norges Forsvarsforening, har I Nettavisen pekt på at Grønland i praksis ikke har egne militære styrker, og at Danmark verken har kapasitet eller vilje til å møte USA militært.
Motstanden vil derfor i hovedsak være politisk og symbolsk, ikke fysisk, uttaler Dalhaug Samtidig understreker Dalhaug at konsekvensene likevel kan bli dramatiske. Dersom USA bruker militær makt eller ensidig erklærer kontroll over Grønland, vil Nato stå overfor en situasjon alliansen ikke har mekanismer for å håndtere.
Det finnes ingen klausul i Nato-traktaten for hva som skjer dersom ett medlemsland angriper et annet. Dalhaug har derfor advart om at et slikt scenario kan sette hele alliansen i fare.
Denne vurderingen deles av politisk hold:Til Aftenposten sier utenriksminister Espen Barth Eide at hvis USA tar Grønland, vil «ideen om Nato være brutt».
PRESS MER SANNSYNLIG
Flere analyser peker på at økt amerikansk press fremstår som et mer realistisk scenario enn militær invasjon. Dette kan innebære utvidet militær tilstedeværelse, nye avtaler på USAs premisser og direkte politisk dialog med Nuuk som i praksis svekker Københavns rolle, ifølge dagens lederartikkel i Dagens Næringsliv.
Christina Pletten trekker paralleller til USAs opptreden i Venezuela og peker på sammenhengen mellom strategisk beliggenhet, naturressurser og maktbruk.
Hun viser også til vurderinger i Financial Times, der kommentator Gideon Rachman advarer om at Trumps territorielle ambisjoner ikke nødvendigvis stopper i Latin-Amerika.
BEGRENSET EUROPEISK HANDLINGSROM
Danmarks reaksjoner har vært uvanlig direkte.
Danmarks statsminister, Mette Frederiksen har slått fast at USA ikke har rett til å annektere deler av Riksfellesskapet, og advart om at «alt stopper opp» hvis et Nato-land angriper et annet.
Uttalelsene følges nå opp av ekstraordinære møter i Folketingets utenrikskomité og tydelig støtte fra en rekke europeiske ledere, blant annet i Frankrike, Tyskland, Storbritannia og Polen.
Likevel er handlingsrommet begrenset. Som Paal J. Frisvold har påpekt i sine analyser, vil Danmark neppe bryte med Nato eller konfrontere USA militært. Europas sikkerhet er fortsatt i stor grad avhengig av amerikansk militærmakt, særlig i møte med Russland. Les: «Når USA tar Grønland» i Aftenposten.
NORSKE KONSEKVENSER
For Norge reiser utviklingen tilsvarende dilemmaer. En amerikansk overtakelse av Grønland vil kunne føre til økt russisk militær aktivitet i nordområdene, noe som igjen kan forsterke Norges avhengighet av USA. Flere forskere, blant dem Knutsen, har også advart om mulige dominoeffekter som kan få betydning også for norsk territorial sikkerhet.
Grønland-saken har dermed utviklet seg til mer enn et spørsmål om én øy i Arktis. Den berører grunnleggende spørsmål om suverenitet, allianseforpliktelser og hvor robust den vestlige sikkerhetsordenen er når den utfordres innenfra.
—
